En vinterdag for 19 år siden satt en malingsflekkete Kjell Nupen bak et digert skrivebord i atelieret sitt på Hånes i Kristiansand og snakket om sørlandsbyen som et sted hvor man ikke har tatt sin egen kultur alvorlig. «Å bo på Sørlandet har jo vært et slags frivillig eksil, på mange måter», sa Nupen til meg. Selv hadde han kombinert det med stadig å reise ut av landet, og til Kristiansand var han nylig vendt hjem etter et tosifret antall år i Tvedestrand. «Det er mange som har bidratt, herfra. Men de har gjort det andre steder», slo Nupen fast om sørlandskulturen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
