Agenda er pragmatisk

Et julekort fra Kommune-Norge

I Debatten tirsdag 11. november fikk vi presentert et realistisk bilde av ståa i Kommune-Norge: Pengene strekker ikke til, velferden vår står i fare for å kollapse og innbyggere landet over vil merke dette i hverdagen. For hva skjer når barnehagen sommerstenger og både barnehage og SFO har stengt i alle skoleferier, hele året? Hva skjer når kommunen må justere på «tjenestenivået» for både eldre og andre som trenger omsorgstjenester? Det er jo ikke sånn at vi som lokalpolitikere kan vedta at bestemora di rent faktisk trenger mindre hjelp i heimen, eller at sønnen din med funksjonsvariasjoner kan klare hverdagen sin med færre BPA-timer. Vi kan heller ikke vedta at alle skal få doblet antall ferieuker for å dekke opp for alle ukene i året barnehage og SFO holder stengt. For det som skjer, er at noen må plukke opp tråden der den har røket, og hjelpe både bestemor og sønnen med funksjonsvariasjoner. Noen må endre arbeidshverdagen og -året for å være hjemme med barna i alle skoleferier og mens barnehagen har sommerstengt. Det er ikke alle som har et stort nettverk og besteforeldre som kan stille opp. Vi har bygd opp et velferdssamfunn nettopp fordi det heller ikke skal være nødvendig – og nå er vi i ferd med å rive det ned igjen. I noen kommuner vil det i praksis bli umulig for en alenemor å få hverdagen og året til å henge sammen hvis du både har barn i barnehage og SFO.