Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eu

Grunn motstand

«Både jeg og Frp har vært imot EU-medlemskap i alle år», påstår Frps stortingsrepresentant Erlend Wiborg i Klassekampen onsdag. Det er langt fra sannheten: Realiteten er at Frp har vært både for EU og økt avgivelse av suverenitet til EU-organer. Frp var for norsk EU-medlemskap fram mot folkeavstemningen i 1994. I en partilederdebatt samme år sa Carl I. Hagen at medlemskap i EU var det eneste alternativet som kunne sørge for samarbeid mellom uavhengige land. Det tok mange år før Frp snudde. Selv om partiet i flere år valgte å ikke ha noe klart standpunkt, ble vedtaket deres i 2016 om å si nei til EU-medlemskap presentert som en nyhet.

India

Rettens hukommelse

Jørg Arne Jørgensens kronikk den 23. juli om Indias politikk når det kommer til «det tredje kjønn», kommenterer ikke bare en aktuell lovdebatt. Den reiser også et videre spørsmål: Hva møter retten når den regulerer et samfunn? Retten virker aldri i et historisk tomrom. Den møter ikke bare enkeltmennesker og individuelle rettigheter, men ordninger som gjennom generasjoner har regulert autoritet, tilhørighet og sosialt liv. Skal vi forstå dagens indiske lovgivning om transpersoner, må vi derfor spørre både hvilke rettigheter loven anerkjenner og hvilke institusjoner den berører. Hijra-samfunnene er et eksempel på slike historiske institusjoner. De var ikke bare sosiale fellesskap, men organiserte ordninger med egne former for autoritet, etterfølgelse og intern regulering.

Russland

Vi må hegne om historien

Viser til artikkelen 24. juli «Vil endre navn på festival som hyller russehandel». Det er ordfører Tor-Erik Labahå som vil endre navnet. Promorfestivalen i Vardø har blitt arrangert årlig siden 1991, som et resultat av en vennskapsavtale mellom Vardø kommune og den russiske byen Arkhangelsk. Avtalen innebar at man skulle ha nær kontakt og samarbeide når det gjaldt blant annet idrett, kultur og næringsliv. «Et slikt vennskap eksisterer ikke lenger», mener ordfører i Vardø Tor-Erik Labahå. Leder for Varanger museum, som har avdelinger i Vardø, Vadsø og Sør-Varanger, Inger Lene Nyttingnes uttaler: «Det er en sterk identitet knyttet til promorhandelen her.» For meg høres det veldig bra ut å minnes hvordan kystfolket på begge sider av grensen utvekslet varer tilbake til 1700-tallet.