Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Hilde Wisløff Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fotball-vm

Remigamus ergo sumus?

I disse livsomformende VM-dager, foreslår sportsanker Jan Petter Saltvedt i NRK en vri på grunnsetningen i Descartes’ filosofiske system: Cogito ergo sum. Jeg tenker, altså er jeg. Det var det eneste filosofen var sikker på etter å ha tvilt mye. Saltvedts latinske vri er: remigo ergo sum. Jeg ror, altså er jeg. Morsomt. Oldefar tvilte, prøvde å vri videre: «Remigamus ergo sumus.» «Vi ror, altså er vi.» En vri med fellesskap som grunntanke: Det er laget og lagspillet det handler om, formodentlig i Solbakkens ånd. Datteren mente at fellesskap og individualitet ikke er motsetninger i det store bildet: Burde vi ta nok en vri på setningen, da formulert som: Remigamus ergo sum? Vi ror, altså er jeg? Latin er ikke oldefars hjemmebane, Vibeke Roggen var ikke tilgjengelig, men KI ble spurt: Kunne «vi» erstatte det første «jeg» i Descartes sin ene setning på riktig vis? KI fant visst ingen gyldig latinsk grammatikalsk kobling, men kommenterte forsøket på å snu Descartes sin grunnsetning: «Dette er en interessant vri som kan tolkes filosofisk i retning av at eksistensen vår bekreftes ikke bare av individet, men gjennom den kollektive samhandlingen og tenkningen vår.» Det kan man jo grunne litt på. Oldefar er rimelig sikker på at rein egeninteresse, egoisme blir feil i det store bildet: «først meg sjøl og så meg sjøl og så min neste hvis det til fordel for meg sjøl.» Da blir ikke liv laga for noen.

Jon Frode Blichfeldt
Israel

Karpe World, dagen derpå

Hei du (hvite mann som en dag skal pushe 50) som kjente at du måtte rope «fri, fri Israel» rett bak meg på vei ut fra den episke Karpe-konserten på Ekebergsletta. Jeg antar at det var en respons på ryggen min hvor det sto fritt Palestina. Jeg hadde ikke plass til deg i går. Jeg var fylt opp av det vakre som hadde tatt plass på scenen. Men dagen derpå gir jeg deg litt plass likevel. For jeg burde snudd meg og sagt: Hei sann, jeg har noen spørsmål til deg! 1. Hvorfor sier du det? Fri Israel fra hva? (Hvis du mener fra seg selv og sitt settlerkolonialistiske folkemorderiske apartheid-prosjekt, kan du se bort fra resten av spørsmålene.) 2. Støtter du folkemord? Målretta henrettelser av barn? Hvorfor gjør du det? 3.

Marie Brøske Söderström
Eldreomsorg

Pårørende i Oslo er fratatt klage­ad­gang ved sykehjem

Nylig har pårørende i et åpent brev slått alarm om forholdene ved Uranienborghjemmet, som drives av Smartlegen AS. Det dokumenteres uverdige forhold, bemanningsflukt, tvungen leggetid, dårlig mat og sultne eldre. Brevet handler om uforsvarlig drift, sviktende pasientsikkerhet og systematisk nedbygging av tjenestetilbudet. I et større oppslag i Klassekampen 3. juli uttaler sykehjemsdirektør Christine Elvenes i Smartlegen at de kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at tjenestetilbudet skal ha blitt dårligere. Hvordan er det mulig av en ansvarlig sykehjemsdirektør å påstå det motsatte av det de pårørende dokumenterer? Klassekampen har i sin artikkel i tillegg dokumentert at 20 sykepleiere sluttet da Smartlegen overtok, og at senere har ytterligere 14 sluttet eller er i oppsigelse. Dette beskriver de pårørende som bemanningsflukt, mens sykehjemsdirektøren, ifølge Klassekampen, peker på at det ikke er uvanlig at sykepleiere bytter jobber.

Tore Nyseter