Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Hilde Wisløff Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kina

Tiananmen i Lhasa

Foran Potala-slottet i Lhasa har kinesiske myndigheter omskapt et stort område til en Tiananmen-liknende paradeplass for det kinesiske overherredømmet i Tibet. Den 21. august i år fant det sted et stort anlagt arrangement på plassen i anledning at det var seksti år siden Tibet i 1965 ble opprettet som en såkalt autonom region. På Tiananmenplassen i Beijing er det reist et monument som skildrer landets kamp mot kolonimaktene og Kommunistpartiets seier i 1949. På plassen i Lhasa er det reist et tilsvarende monument, som er ment å markere Tibets såkalte fredelige frigjøring i 1950. Den tradisjonelle tibetanske hæren hadde ikke mye å stille opp mot den kamperfarne hæren til kommunistene da den under Deng Xiaopings ledelse marsjerte inn i Tibet i 1950 og satte punktum for Tibet som de facto uavhengig stat, som de hadde vært siden keiserdømmets fall i 1911. I anledning jubileet dukket det opp nok en talende parallell til hvordan Tiananmenplassen blir rigget ved store anledninger som første mai og Folkerepublikkens nasjonaldag 1. oktober.

Harald Bøckman
Eurovision

Lytte til hvem?

Jeg ser at musiker Torgny Amdam i Klassekampen 23. desember ber NRK lytte til folket i spørsmålet om deltakelse i Eurovisjonen. Én av to mener Norge ikke bør delta. Hvilken halvdel av folket bør NRK lytte til? Og hvilken halvdel bør NRK ikke lytte til? Etter min mening bør NRK stå fast på sin nøytrale linje. Det er det beste. De som ikke vil se på, kan skru av TV-en.

Målfrid Brekke
Høyre

Kultur­po­litikk på villspor

Høyre vil innføre en norsk kulturkanon – en rangert liste over hva som skal regnes som «viktigst» i norsk kulturliv. Forslaget er hentet fra Fremskrittspartiets gamle idébank og treffer verken tiden vi lever i eller behovene i dagens kultursektor. Da Frp foreslo en kulturkanon i 2006, avviste Høyre det med et helt riktig argument: Det er umulig og ikke ønskelig å kåre de «beste» kunst- og kulturuttrykkene på objektivt grunnlag. Likevel løfter Høyre nå forslaget frem igjen, inspirert av Sverige – der kulturkanonen allerede har skapt mer splittelse enn stolthet. Når ikoniske kunstnere faller utenfor på grunn av tekniske avgrensninger, sier det mest om hvor trang og kunstig en slik ramme blir. Kultur mister ikke verdi fordi den tilhører et annet tiår. Å lage en kulturkanon er like meningsfullt som om Stortinget skulle rangert hvem som er verdens beste skiløper gjennom tidene, Petter Northug eller Johannes Høsflot Klæbo, (tilfeldigvis trøndere begge to). Kultur er levendeog mangfoldig.

Bente Estil