Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Vm

Når fornuft viker for fotball

Det er tilsynelatende bred enighet i Norge om at vi bør ha restriksjoner på salg og skjenking av alkohol. Likevel går utviklingen i motsatt retning. Antallet skjenkebevillinger og salgssteder øker, og de politiske prioriteringene som skulle verne om folkehelsen bygges ned. Det er nå kun tre timer igjen av døgnet der kommunene ikke kan vedta skjenking, mellom 03:00 og 06:00. Nå er også denne minimale fliken av beskyttelse utfordret. Ikke fordi ny forskning tilsier det, men fordi det er fotball-VM i sommer. Da Jonas Gahr Støre var helseminister, var han tydelig på at tidligere skjenkestopp har en klar virkning på voldsnivået i byene våre.

Epstein-dokumentene

Bistand uten mål og mening?

Regjeringen brukte i fjor nesten 60 milliarder på bistand. I det åpne bistandsregisteret til regjeringen er kun 21 av 1870 bistandsprosjekter i 2024 rapportert. Altså bare litt over en prosent! Dette er det norske folk sine penger. Et folk som hver dag opplever svikt i sykehus, skole, eldreomsorg, forsvar, politi, barnevern og så videre. Selvfølgelig skal vi hjelpe mennesker som har det vanskelig. Men da må vi også vite at hjelpen vi gir virker etter hensikten! Og hvordan i all verden skal vi vite det, når resultatene ikke oppgis? Det er slettes ikke rart at norske politikere med pengesekken åpen blir mottatt som konger og dronninger i utlandet. Spesielt i land hvor korrupsjon er regelen og ikke unntaket.

Oljefondet

Grusom­hetens aksjer

I dag, 26. februar, legger Norges Bank Investment Management (NBIM) – på folkemunne kjent som Oljefondet – fram sin rapport om «ansvarlig forvaltning». På egne nettsider sier NBIM at ansvarlig forvaltning både skal gi høyest mulig avkastning og begrense skade på mennesker og miljø. Kjernen i problemet ligger her: Hvor mye risiko for overgrep er «akseptabel» når målet samtidig er størst mulig gevinst? Da Historikere for Palestina publiserte sin rapport i fjor, ble det tydelig at NBIM og Etikkrådet ikke hadde tatt dette alvorlig nok. Debatten førte til noen etikk-baserte nedsalg i porteføljen, men også til at de etiske retningslinjene ble satt til side i november 2025. Et nytt utvalg går nå gjennom hele det etiske rammeverket for Oljefondet. Finansministeren har samtidig sagt at han ønsker å beholde fondets store investeringer i amerikanske teknologiselskaper som Microsoft, Google, Amazon og Palantir.