Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kryptovaluta

Bitcoin er alle verdens krimi­nelles beste venn

Svein Ølnes har rett i at bitcoin er primært et ideologisk verktøy. Alle som har hørt en «bitcoin-bro» legge ut om «fiatpenger» vet det. Mer oppsiktsvekkende var påstanden om at bitcoin «gjer korrupsjon vanskeleg». For ingen moderne teknologi har vært til mer hjelp for de kriminelle bransjene enn kryptovaluta. Selv ikke «burnerphones». Rett nok er de ikke alle like, og bitcoin er, som Ølnes hevder, forholdsvis åpen. Men det finnes kryptomiksere som gjør bitcointransaksjoner langt vanskeligere å spore enn den åpne blokkjeden kanskje kan få en til å tro. Langt viktigere er likevel at bitcoin er via kryptofond og derivater fundamentet for hele krypto-økonomien.

Russland

Trenger Pomor- festivalen et navne­skif­te?

Klassekampen hadde 24. juli et oppslag om Pomorfestivalen i Vardø, der hovedsaken er ordfører Tor-Erik Labahås stadig uttalte mening at navnet på festivalen må endres. Ordet «pomor», må fjernes, fordi det markerer og feirer handelsforbindelsene mellom Vardø og Russland gjennom mer enn 150 år fram til den russiske revolusjonen i 1917. «Pomor» er benevnelsen på folk som bor ved havet. Ordføreren og de som mener som han, framholder at å beholde navnet bidrar til å legitimere Russlands avskyelige krig i Ukraina. Oppslaget i Klassekampen viser også til partisanhistorien fra andre verdenskrig, der nordmenn sammen med russere kjempet mot den tyske krigføringen på den nordligste kysten av Norge.

Terrorisme

Klasse­kam­pens ledere fremstår som en parodi

I Klassekampens leder 29. juli får jeg kritikk for å hevde at venstresiden, direkte eller indirekte, lider av berøringsangst i møte med islamistisk terror. Bakgrunnen er min Facebook-status der jeg mente flere politikere unnlot å nevne konteksten og bakgrunnen for angrepet som fant sted i Berlin. Flere politikere har i etterkant ment at de først og fremst unnlot å spekulere i motivasjon kort tid etter angrepet. En av dem er Tonje Brenna, som i etterkant har vært forbilledlig klar og tydelig i sine uttalelser. Likevel må man nesten trekke på smilebåndet av Klassekampens reaksjon. For hva skrev avisen på lederplass kort tid etter angrepet? I avisens første lederkommentar etter angrepet, presterer altså Klassekampen å skrive en hel lederartikkel uten å nevne islamisme, ideologi eller bakgrunnen for angrepet. Verken ved navn, eller indirekte.