Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Vi trenger en ny generasjon kritikere

Vi setter pris på at litteraturkritiker Jon Rognlien svarte på intervjuet med oss i Klassekampen 3. juni, der vi snakket om behovet for mer science fiction (SF) i bokspaltene. Svaret hans beviser imidlertid poenget vårt. Han vil nemlig prioritere å lese oss når vi «skriver om tekster i andre sjangere» enn science fiction. Kanskje Rognlien har rett i at enkelte etablerte kritikere ikke ønsker å utvide, men tvert imot «innskrenke eget dekningsområde», som han selv skriver. Gammel vane er vondt å vende. Nylige anmeldelser av Rognlien i Dagbladet er av en roman om Mussolini og en sakprosabok om totalitære kvinner.

Lakseoppdrett

Grunnrente løser ikke det grunn­leg­gende

Anders Skonhoft har rett i (5. juni) at lakseoppdretterne må betale for seg. Spørsmålet er: betale for hva, og til hvem? Skonhoft beskriver problemet presist: Forurensningen fra fôring og drift er enorm, lakselus forårsaker dødelighet for villaks og sjø­ørret, rømt oppdrettslaks skader villaksens genetikk – og for ingen av disse skadene betales det noe som helst. Likevel ender han, som alle andre i denne debatten, med å foreslå nye skattesatser og avgiftsmodeller. En produksjonsavgift per kilo laks. En arealavgift per kvadratmeter merd.

Nbim

Folkets oljefond

I november ble det flertall på Stortinget for å gå gjennom de etiske reglene og sette det uavhengige Etikkrådet på pause. Bakgrunnen var at investeringer i selskaper med tilknytning til krig og okkupasjon av Gaza og Vestbredden skapte debatt. Det ble satt ned et utvalg som skal legge fram et endringsforslag i oktober, ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem. De har bedt om innspill, og det bør de få. De etiske retningslinjene ble innført i 2004, og endret i 2021. Vi trenger retningslinjer som er lett å forstå og lett å bruke for Etikkrådet og for forvalterne i Norges Bank Investment Management (NBIM). Men denne gangen skal man vurdere om retningslinjene kan endres slik at man reduserer debatt. Et tiltak som skal vurderes er å slutte å offentliggjøre begrunnelsen for uttrekk, som betyr at fondet selger aksjene i et selskap.