Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Hilde Wisløff Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Nav

«Burde vist»

Først en stor takk til Klassekampen gravegruppe for solid arbeid med det som må være norgeshistoriens største trygdeskandale. Jeg har selv jobbet mange år i og med Nav og mener at mange flinke folk gjør mye godt arbeid der. Men det er sider ved Navs regelverk som er dypt urettferdig og menneskefiendtlig. Det er påtakelig å se hvor mye ressurser staten nå bruker for å fri seg fra sitt ansvar for ofrene etter trygdeskandalen. Når det gjelder feil andre veien, er jo Nav selv knallharde. Når du mottar ytelser, gjøres du oppmerksom på at om du får for mye utbetalt, så vil pengene bli krevd tilbake. Og det gjelder uansett om det er Nav selv som roter.

Alf Sandve
Kronisk utmattelsessyndrom

Hvem kan stoppe Nav?

For å få en ME-diagnose i Norge er det ikke nok å ha kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), en må også ha fått diagnostisert anstrengelsesutløst systemforverring (post-exertional malaise (PEM)). De som har fått denne diagnosen blir ofte verre, til dels betydelig verre, av de pålagte opptreningsoppleggene som Nav stiller som krav for å innvilge uførepensjon. På forespørsel i 2023 om Nav visste hvor mange som kom tilbake i jobb med disse «tvangstiltakene» var svaret at Nav ikke så det som sin oppgave å forske på det. Men dette har ME-foreningen gode data på. I en undersøkelse fra mai 2023 (n= 820) svarer under én prosent at de har opplevd bedring, eller har kunnet redusere uførhetsgraden, på grunn av tiltakene de ble pålagt av Nav. Mens 84 prosent svarte at de var uenig eller sterkt uenig i at de hadde blitt bedre av behandlingstiltakene. Det hører også med til historien at Nav krever at pasienter må gjennomføre behandlingstilbud spesialisthelsetjenesten ikke har, eller vil gi, ME-sjuke, før de eventuelt kan få uføretrygd. Sivilombudet har påpekt at Nav ikke kan kreve behandling der behandlende lege mener det er fare for forverring. Stortinget har også gjort vedtak om at NAV ikke skal kreve behandling som ikke er tilgjengelig. En advokat tok opp dette i forbindelse med en konkret sak.

Rolf Rønning
Likestilling

Likestil­lings­de­batten tåler ikke slurv

Klassekampens sak om at én av tre unge menn mener at kona skal adlyde mannen, skapte nylig reaksjoner. Avisen intervjuet tre unge menn som sier kloke ting om likestilling, men fremstiller det som at de skiller seg ut fra menn i samme aldersgruppe. Som leser blir det nærliggende å konkludere med likestillingskrise. Men som det er blitt påpekt og presisert i etterkant, har ingen nordmenn tatt del i undersøkelsen artikkelen bygger på. Selv om slike holdninger må tas på alvor, også når de finner sted i andre land, så skaper en sak som denne flere utfordringer. Når vi presenterer funn fra helt andre samfunn som om de sier noe om norske unge menn, risikerer vi å tegne et bilde som ikke stemmer. Det kan få konsekvenser. Forsker Dag Wollebæk advarer mot dette i Journalisten. «Denne typen saker kan skape selvoppfyllende profetier, der tenåringsgutter tenker at det er en helt normal holdning å ha at kvinner skal adlyde menn», sier han. Jeg deler hans bekymring. Men jeg er like bekymret for at vi får en likestillingsdebatt som på den ene siden fremmedgjør en gruppe vi trenger i likestillingskampen, og som på den andre siden fører til at vi bruker tid på å skyggebokse heller enn å ta tak i de reelle utfordringene. Klassekampen har i etterkant lagt inn en rettelse i saken, og redaktør Mari Skurdal har erkjent at inngangen til saken ga et feilaktig bilde. Samtidig beskriver hun den som en «lettbent anledning til å snakke med folk». En slik letthet har vi ikke har råd til.

Nancy L. Herz