Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Overgangsstønad

Lytt til ‘innvand­rer­kvin­nene’, Ap

Regjeringen begrunner kutt i såkalt overgangsstønad med at ordningen «holder spesielt innvandrerkvinner utenfor arbeidslivet». Som veileder i arbeidsinkludering må jeg si: Dette er feil. Ordningen er ikke et hinder – den er et springbrett. For å motta overgangsstønad må man være i arbeid, under utdanning eller aktivt søke jobb. Den er en midlertidig støtte som gjør det mulig å stå på egne ben etter samlivsbrudd, vold, sykdom eller andre livskriser. Likevel velger regjeringen å fremstille mottakerne som en gruppe som «ikke vil jobbe». Da regjeringen begynte å peke på «innvandrerkvinner» som årsaken til økte kostnader, spurte jeg dem selv: Hva har overgangsstønaden faktisk betydd for dere? Dette er blant svarene jeg fikk: «Jeg står i en situasjon der jeg snart blir alenemor. Jeg er på dagpenger, har en tilkallingsjobb og søker aktivt etter fast arbeid.

Skolenedleggelser

Ikke kutt i barnas trygghet!

Hvem er viktigst for høyrebyrådet?» spør jeg meg selv etter at de har lagt fram sitt budsjett, som kutter massivt i tiltak som gjelder barn og unge. Verst er det nok med nedleggelser av barne- og ungdomsskoler. Min tidligere barneskole Godlia skal bli gjort om til en ungdomsskole, og elevene skal splittes og fordeles på to andre skoler. Jeg og de fleste jeg kjenner, har vært storfornøyd med skolen. Vi vet godt hvordan nærskolen fungerer som et pulserende hjerte i lokalmiljøet. Nærskolen danner grunnlag for langvarig vennskap, samt at det bidrar til å skape liv i området.

Nasjonalisme

Nifs VM-feiring

Det var nifst, jeg fikk en Mussolini-følelse av å se på feiringen av norsk fotballs VM-billett. Alle media ble mettet av Heia Norge. Vi bør vokte oss – nasjonalfølelse kan slå over i nasjonalisme. Ingen kopler idrett og politikk så naivt ukritisk som norsk offentlighet. For meg er god fair idrett både underholdning og inspirasjon for egen livsstil. Hvilken person eller nasjon som vinner blir helt underordnet – må den beste vinne.