Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Hilde Wisløff Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Oljefondet

Etikkrådet stanset ikke våpensalg

Jeg er enig med Cecilie Hellestveit i Klassekampen fredag 14. august i at å sette Etikkrådets arbeid på pause var et stort steg i feil retning. Men hun sier videre at «Det er vanskelig å finne et mer kalibrert og funksjonelt system enn det vi hadde», og at «Hvis man er opptatt av at Oljefondet ikke skal tjene penger på krigsforbrytelser, folkemord eller barneprostitusjon, er det dramatisk å ikke ha en uttrekksmekanisme.» Jeg er enig i at det trengs en uttrekksmekanisme, men ellers er dette en forherligelse som snur virkeligheten på hodet. Norges Bank har i fondets historie ekskludert totalt tre våpenselskaper med henvisning til §4c. Et kinesisk og et indisk selskap som har solgt til Myanmar, og et kinesisk som har solgt til Russland. Ingen selskaper er ekskludert for våpensalg til Israel under det pågående folkemordet i Gaza. §4c, Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper i Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, sier at salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene, kan være grunnlag for utelukkelse. Dette har vært en sovende paragraf. Etikkrådet har altså, med tre unntak, ikke funnet grunnlag for å anvende denne paragrafen.

Kjell Stephansen
Teknologi

Upresist, Myrseth

Takk til næringsminister Cecilie Myrseth for at hun går i dialog med kritiske perspektiver på den USA-leda AI-alliansen Pax Silica og Norges tilslutning. Innlegget i Klassekampen 5. august gjentar på en fortreffelig måte de vanlige talepunktene om hvorfor alliansen er til det beste for oss alle, og mye av dette kan sikkert være gyldige argumenter, men dessverre glemmer statsråden å svare på de spørsmålene til Norges regjering som faktisk ble stilt i den kommentarartikkelen hun mener å svare på. Jeg gjentar dem her, og håper at noen i regjeringa kan avklare Norges syn. 1) USA beskriver Pax Silica som en allianse for land som deler «våre verdier», samtidig som USA truer Nato-staters suverenitet og ledes av en autokrat som ikke anerkjenner lovlige valgutfall. Er det utenriksministeres oppfatning at Norge deler «verdier» med regimene i Pax Silica-stater som USA, Kasakhstan, Emiratene og Israel? 2) Hvis USA krever at Norges myndigheter eller andre virksomheter ikke bruker tek-løsninger fra land amerikanske selskaper står i konkurranse med, kommer Norge til å føye seg? Hva spørsmål 2) angår, er det vel kjent at Pax Silica-erklæringen ikke inneholder noe slikt krav og at en slik ordlyd ville være politisk umulig å signere på. Her slår Myrseths innlegg inn åpne dører.

Magnus Marsdal
Sykefravær

Ta grep selv, Vestre!

I sin iver etter å redusere det han mener er et urovekkende høyt sykefravær, rettet helseminister Jan Christian Vestre først pekefingeren mot de syke. Det var blitt for lett å velge å sykemelde seg. Så var det legene sin tur: De er for slepphendte med å skrive ut sykemeldinger. Derfor får de nå mindre penger hvis de skriver ut 100 prosent sykemelding fremfor gradert. Mandag haddeturen kommet til venstresiden. Nå er det fraværet av Rødt og SV i debatten som gjør at høyre vinner frem i sykelønnsdebatten, og Vestre ber dem ta grep. At høyresiden gikk på et gigantisk nederlag da NHO prøvde å la være å frede sykelønnsordningen for få år siden, er tydeligvis glemt. Nå er det på tide at Vestre retter pekefingeren mot arbeidsgivere.

Astrid Hauge Rambøl