Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Hilde Wisløff Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kurdere

Rojavas pakt med djevelen

Kurderne i Rojava har inngått en avtale av nødvendighet, ikke som følge av et genuint politisk ønske. Kurderne i Rojava har blitt svikta og trekt inn et maktspill som langt overskrider deres kapasitet. Avtalen er det eneste rasjonelle og ansvarlige alternativet som foreligger, enhver annen vei vil nærmest være å anse som selvmord. Slik jeg ser det, må kurderne i Rojava være seg bevisst om følgende aspekter ved det nye Syria: Det er ikke en nasjonalstat. Det er ikke en rettsstat. Det er ikke en institusjonell stat. Det er ikke en stat basert på statsborgerskap. Det er ikke en stat med like rettigheter og ansvar. I stedet for en nasjonal hær, holder regimet seg med ulike militser knytta til radikale jihadistgrupper og proxystyrker alliert med ulike stater i regionen. Alle skritt det nye regimet i Syria har tatt så langt, har vært farlige og utilstrekkelige – fra statens navn til navnet på hæren, media og samfunnet ellers. Alle navnene reproduserer Bas-partiets språk blanda med jihadist-islamistisk retorikk.

Mariwan Wrya Kanie
Ytringsfrihet

Hvorfor holdes ikke ­tek-gigantene til ansvar?

AUF-leder Gaute Skjervø har blitt utsatt for grov hets og drapstrusler. Skal regjeringen gjøre noe med problemet, må den våge å utfordre tek-gigantene. Skal vi få bukt med netthetsen, må vi også se på plattformene som lar den spre seg. Facebook har vært en sentral netthets-distributør for både AUF-leder Gaute Skjervø og Rød Ungdom-leder Alexandra Fredwall. Ansvaret kan derfor ikke stoppe hos dem som skriver kommentarene. Også teknologigigantene må holdes ansvarlige for hetsen som rammer ungdomspolitikere og utsatte grupper som samer, transpersoner og minoritetskvinner. Amnesty har tidligere foreslått flere konkrete politiske grep for å bekjempe netthets, og vi gjentar dem gjerne overfor regjeringen: Et uavhengig organ som kan kontrollere algoritmene. Politiske myndigheter og offentligheten må få innsyn i hvordan algoritmene fungerer og gripe inn når de undergraver menneskerettighetene. Et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. Sosiale medieplattformer er bygget for å holde oss pålogget lengst mulig, slik at selskapene kan samle inn mer data og drive målrettet påvirkning mer effektivt.

Arild Færaas og Gerald Kador Folkvord
Barnevernet

Når er det nok svikt i barne­ver­net?

Nyheten om at 16 barnevernsaktører på Østlandet er tilknyttet kriminelle aktører er en varslet katastrofe. Derfor holder det ikke når statsråden sier at nå skal alle steiner snus. Det må handling og en konkret opprydding til. Allerede i 2016 advarte A-krimsentrene om at kriminelle som var kastet ut av byggebransjen dukket opp i barnevernet. Sentrene mente det var såpass mange tilfeller at de kalte det en trend. Alle regjeringer har altså i minst 10 år visst at kontrollen med de private aktørene i barnevernet er et problem. I 2020 mente Solberg-regjeringen etter en rekke tilsyn, rapporter og gjennomganger at det var svikt i bruken av private aktører både i det kommunale og det statlige barnevernet.

Cathrine S. Amundsen