Debattøkonomi

Agenda er pragmatisk

Hilde Wisløff Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

Ola Kvaløy ba om replikk for å fortelle meg at han synes jeg er uklar. I Kvaløys verden er du enten for at markedet skal ordne opp uten innblanding (næringsnøytraliteten) eller du er for at staten skal eie selv og i tillegg betale for gildet med å bruke av Oljefondet (aktiv næringspolitikk). Da kan det være litt vanskelig å ta innover seg at det finnes en mer pragmatisk næringspolitikk som både har visjoner, inviterer bedriftene med, og samtidig stiller krav.
Sammen med Tankesmien Agenda har politikere fra Ap, Sp, SV og MDG tatt til orde for å sette tydelige og tallfestede mål for norsk havbruk, hydrogenteknologi, fôrproduksjon og ren skipsfart, og utnytte bredden av eksisterende virkemidler for å oppnå disse.

Staten skal ikke drive innovasjon gjennom statsselskaper. De skal heller ikke overlate innovasjon til markedet. Staten skal gi oppdraget og samarbeide med næringslivet om å komme i mål.
Av alle ting er det nå EU som viser vei. Fem samfunnsoppdrag er plukket ut til Horizon Europe, EUs forsknings og innovasjonsprogram for årene 2021-27: kamp mot kreft, klimaberedskap, gjenoppbygge livet i havet, klimanøytrale byer, og dyrkbar og bærekraftig jordbruk. Hvor har EU hentet inspirasjon? Fra Mariana Mazzucato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kunstig intelligens

Klart at KI er en fagfor­eningssak

KI har gjort sitt inntog i arbeidslivet. Det er bare synd at medbestemmelse ikke fulgte med. Professor i digital kultur Jill Walker Rettberg etterlyser en tydeligere KI-politikk fra fagbevegelsen, og peker spesielt på sitt eget forbund, Forskerforbundet. For oss i NTL, det største forbundet i staten, er det ingen tvil. Fravær av reell medbestemmelse for arbeidstakerne eller ukritisk bruk av KI i statlig sektor vil føre til en forvaltning som står i fare for å tape tilliten fra innbyggerne den skal tjene. Ifølge regjeringa skal alle statlige virksomheter bruke kunstig intelligens innen 2030. For få år siden viste Riksrevisjonens til at mangelen på kunnskap, åpenhet og forklarbarhet i arbeidet med kunstig intelligens gir risiko for at de etiske prinsippene for kunstig intelligens ikke etterleves. Medbestemmelse over planlegging, anskaffelse og bruk av kunstig intelligens er et viktig premiss for å sikre at forvaltningsprinsippene etterleves også i framtiden. Forvaltningas verdier; demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet endres ikke av ny teknologi. Heller ikke kravene til kontradiksjon, saklighet, etterprøvbarhet og likebehandling endres av nye KI-verktøy. NTL vil føre an i kampen for at de ansatte blir hørt før nye verktøy tas i bruk og forsvare de faglige standardene som gjør at innbyggeren fortsatt kan ha tillit til forvaltningen. Det er plass på laget til dem som vil ta den kampen sammen med oss.

Kjersti Barsok
Skole

Jo, vi forsker på lesing

Lektor Klara Furuberg peker i sin kronikk på hvor sentralt allmenn lese- og skriveferdighet har vært og fremdeles er for det norske demokratiet. Vi i forskergruppa Begynneropplæring på Oslomet kunne ikke vært mer enige. Men det er feil at vi ikke forsker på lesing, eller at vi ikke er opptatt av metoder i den første leseopplæringen. Bokstavinnlæringen foregår systematisk i skolen og er tilnærmet altoverskyggende i førsteklasse. Elevene møter en lese- og skriveopplæring preget av prinsipper fra lydmetoden, blant annet fordi norsk er relativt lydrett. Dette var også tilfelle da dagens 15-åringer lærte å lese. Svake Pisa-resultater kan derfor ikke ses i direkte sammenheng med at lærerne ikke bruker lydmetoden i begynneropplæringen. Lesing er en kompleks ferdighet.

Tuva Bjørkvold, Ingvill Krogstad Svanes og 2 andre
Naza

Skuffende vinkling

Etter å ha sett filmen «Naza» i kveld 20. oktober, leser jeg oppslaget i Klassekampen samme dag, der to skandinaviske kulturskribenter anklager filmen for å være ensidig og manipulerende. I dokumentaren møter vi IDF-soldater som forteller om mekanismene bak folkemordet som (faktisk!) fortsatt pågår, blant annet ved bruk av ekstrem overvåking og kunstig intelligens. Noen av dem sammenligner sin virksomhet som førere av drapsdroner med videospill, og flere av de intervjuede sier ting som at de bare var teknikere, at de utførte sin jobb. Pallas og Krasnik, som er intervjuet i Klassekampen, virker ikke opptatt av de uhyrlige forbrytelsene som foregår, men av at de absolutt ikke må assosieres med Holocaust. Hvorfor ikke? Og hva som er «feigt» med å vise at folk lever normale liv, har mat å spise og trygge senger seks mil fra et helvete i Gaza, der Israel har ødelagt all infrastruktur og nekter mat og medisiner å komme inn, er uforståelig. Jeg er skuffet over at Klassekampen anlegger denne vinklingen.

Marianne Dahl