DebattMytologi

Myten Narkissos

Kaja Schjerven Mollerin er ein fin formidlar av litteratur og kultur, og viser det igjen i Bokmagasinet den 8. mai, der ho omtalar den nye boka til Lena Lindgren: Ekko. Et essay om algoritmar og begjær. Denne boka bruker den antikke myten om Narkissos og Ekko for å få fram korleis digitale medium skaper einsemd og fortaping: Den eine forsvinn inn i seg sjølv, den andre går i oppløysing i dei andre. Slik går det òg til i den eldste versjonen av denne forteljinga, som står i den to tusen år gamle Forvandlingar av den romerske diktaren Ovid. Men når Mollerin så vel som Lindgren gjev Narkissos skulda for å ha øydelagt Ekko, legg dei inn ein stereotypi om mannleg makt og kvinneleg avmakt som ikkje finst hos Ovid.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Bayeux-teppet

Kuriøs krangel

Litt på etterskudd fikk jeg se en notis i lørdagsavisa om Bayeux-teppet. At historikere krangler om hvor mange peniser teppet inneholder, nemlig 93 eller 94. Men de har gjort en dårlig jobb. Da jeg første gang fikk se dette teppet, ble jeg gjort oppmerksom på en «hæstkuk» som man sier i nord: Når Vilhelm rir i land i England, har hesten hans tydelig ereksjon, det er bare å se etter. Et symbol på kraft, styrke og kamplyst, sa de på museet. Tallet på peniser er altså 95, og denne er til gjengjeld størst!.

Melkøya

Stans galskapen på Melkøya

I morgen, tirsdag 6. mai, behandler Stortinget en sak om Finnmarks og landets fremtid. Regjeringen har satt i verk en dårlig utredet og urealistisk plan om å elektrifisere Melkøya med landstrøm, og deretter hastebygge vindkraft i den sårbare Finnmarksnaturen – midt i kjerneområdene for samisk reindrift. Dette kan føre til skyhøye strømpriser i nord, og alvorlige problemer for folk og næringsliv. Men det er ikkje for sent å snu. Norge er en stor fossileksportør. Utslippene fra norskprodusert olje og gass i landene som kjøper dette er ti ganger større enn alle utslipp vi har innenlands, men bare de siste blir registrert i det norske utslippsregnskapet.

Språk

S(k)amnorsk i 2125?

Det er forfriskende med mennesker som frimodig tenker i lange perspektver og som, uten å nøle, jubler over en utvikling som må komme, en historiens nødvendighet. Jeg misunner nesten slike mennesker. Sylfest Lomheim hører med bravur til blant dem. Hvilke faktorer ligger i denne historiske nødvendighet? Det kan Lomheim sikkert forklare oss en annen gang. I sin spalte 30. april («I 2125 – ‘moderat’ bokmål? Nei, samnorsk») kan han fortelle oss lesere med kortere perspektiver at det norske språk i 2125 er samnorsk. Vi er allerde på vei dit, takk og pris! Jubler den klartseende. Stortinget har da for lengst vedtatt, fremdeles i følge herr Lomheim, ett felles skriftspråk; bokmål og nynorsk er sendt på skraphaugen, i hvert fall politisk. Lomheims visjon om denne vidunderlige utviklingen i de kommende hundre år bringer mine tanker tilbake til aksjoner på 1950-tallet med sterk, svært sterk, folkelig motstand mot samnorskbestrebelser på Stortinget.