DebattMytologi

Myten Narkissos

Solveig Aareskjold, forfattar

Kaja Schjerven Mollerin er ein fin formidlar av litteratur og kultur, og viser det igjen i Bokmagasinet den 8. mai, der ho omtalar den nye boka til Lena Lindgren: Ekko. Et essay om algoritmar og begjær. Denne boka bruker den antikke myten om Narkissos og Ekko for å få fram korleis digitale medium skaper einsemd og fortaping: Den eine forsvinn inn i seg sjølv, den andre går i oppløysing i dei andre. Slik går det òg til i den eldste versjonen av denne forteljinga, som står i den to tusen år gamle Forvandlingar av den romerske diktaren Ovid. Men når Mollerin så vel som Lindgren gjev Narkissos skulda for å ha øydelagt Ekko, legg dei inn ein stereotypi om mannleg makt og kvinneleg avmakt som ikkje finst hos Ovid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kritikk

Det handler ikke om defi­ni­sjonsmakt

I Klassekampen 27. februar kritiserte Kritikerlaget, sammen med Forfatterforeningen, bokhandlerkjedene Ark og Norli for å blande litteraturkritikk fra redaktørstyrte medier med omtaler fra bloggere og bokinfluensere i sin markedsføring. Hos Ark var bøker som har fått høye terningkast fra begge disse gruppene, samlet i kategorien «Kritikerfavoritter». Kritikerlaget mente dette ga et feilaktig inntrykk av at alle de rosende omtalene kom fra profesjonelle kritikere i redaktørstyrte medier. Ifølge Klassekampen 2. mars har Ark endret denne overskriften til «Anbefalte bøker».

Hilde Halvorsrød
Ideologi

Minervas opple­velser, følelser og snarveier

De siste ukenes debatt, blant annet her i Klassekampen, har gjort det stadig mer åpenbart at Minervas redaktør Nils August Andresen er villig til å sette både sin egen og Minervas troverdighet på spill i forsøket på å gi Asle Toje ryggdekning i det som nå er blitt hetende Toje-Irving­debatten, om Tojes kontakt med holocaustbenekteren David Irving og om hans påstand om at professor Richard J. Evans var hans lærer ved Cambridge, og at Evans ga Toje som studentoppgave å skrive om Irving. Til Klassekampen har Andresen sagt at Toje har vært «upresis» og kanskje har «tatt noen snarveier», og pekt på en «motvilje» grunnet i «politiske forskjeller» og en «opplevelse» av uetterrettelighet. Andresens siste svar (4. mars) krever en presisering. Vi har ikke kritisert ham for ikke å ha vært «kritisk nok»; vi har kritisert ham fordi han ikke synes å forstå forskjellen mellom løgn og sannhet, og mellom redelig og uredelig omgang med kilder. Å ta «snarveier», betød i denne sammenhengen å ikke være sannferdig.

Sven G. Holtsmark og Jonas Bals
Iran

Urokråke eller kanarifugl?

Spania nekter USA og Israel å bruke baser i Sør-Spania. Etter statsminister Pedro Sánchez’ tale 4. mars omtalte NRKs korrespondent Spania som «internasjonal urokråke» i Dagsrevyen. Ser ikke Norges offisielle nyhetskanal forskjell på en urokråke og en kanarifugl som varsler fare i kullgruven? USA/Israel begynte å bombe mens forhandlingene om Irans atomvåpenprogram var kommet lenger enn noen gang før, ifølge sjefforhandleren fra Oman – med utsikter til at også amerikanske inspektører kunne slippe til. Kjenner vi igjen et mønster – fra Libya, der meglerne fra Den afrikanske union alt satt på flyet til Tripoli for å sluttføre en avtale med statssjef Gaddafi? Det var da en Nato-ledet koalisjon begynte å bombe landet. «Nasjoners moralske styrke vil framover bestemmes av om de følger Sánchez’ eksempel eller bøyer seg for truslene fra Trump og hans koalisjon», skriver Klassekampen på lederplass. Sanchez nekter å være «medskyldig i noe som skader verden», og stiller seg bak folkerettens prinsipper.

Susanne Urban