Medisineren Stig Frøland kommer 4. mai med innsigelser til min «pandemihistorie», i Viten 29. april. Han mener for det første det ikke er noen holdepunkter for at pesten som rammet Roma i 167 e.Kr. stammer fra Kina.
Allerede abonnent? Logg inn
I 2024 åpnet Stortinget for gruvedrift på havbunnen i Norge. Etter litt tenketid, og etter at SV har trukket i Arbeiderpartiet sin nødbrems, virker det som de fleste partiene på Stortinget har forstått at dette ikke er noe man kan dure i gang med akkurat her og nå. Likevel er det to vestlige partiledere som virkelig trosser all ansvarlig forvaltning, og presser på for å sette i gang med dette katastrofale luftslottet av et industriprosjekt. Det er Donald Trump og Sylvi Listhaug. I april signerte Trump en presidentordre der han på 60 dager vil etablere et hurtigspor for tildeling av lete- og utvinningstillatelser for gruvedrift på havbunnen i internasjonalt farvann, stikk i strid med internasjonal havrett. I samme periode har Frp sendt forslag til Stortinget om at Norge skal sikte på å dele ut konsesjoner for gruvedrift på havbunnen allerede i tredje kvartal i år. I behandlingen av forslaget på Stortinget, ser man tydelig at det ikke er et flertall for denne hasteprosessen som Frp nå prøver å presse gjennom. At Donald Trump driter i internasjonalt samarbeid, og i klima og miljø, er skremmende, men ikke noe nytt.
Sigrid Hoddevik LosnegårdBernt Hagtvet spør nok en gang «Når kommer oppgjøret?» (4. juni). Han spør mot bedre vitende. Oppgjør med Hagtvets absurde, løsrevne beskyldninger mot Dag Solstad har vært tatt, tiår for tiår. Når Hagtvet ikke får svar hvert tiår, kan det, som han selv antyder, skyldes at han gjentar seg selv. Første gang han og jeg diskuterte Solstad, var på Skjervheimseminaret i 2003.
Tom Egil Hverven«Vi støtter bare ukrainernes frigjøringskamp», har vært mantraet i den norske diskusjonen om Stortingets massive våpenstøtte til Ukraina. Det at jeg, på NRK Debatten, stakk et lite hull i denne myten ved å referere en meningsmåling fra Gallup som viser at et flertall ikke ønsker å kjempe videre, har vakt voldsomme reaksjoner. Foreløpig har det ikke ført til en politisk diskusjon om hva det svært delte i synet blant ukrainerne selv på videreføring av krigen bør bety, men heller til en diskusjon om det jeg uttalte var ordrett dekkende for meningsmålinga eller ikke. Dette sporet forfølger Sven Holtsmark videre i sitt innlegg i Klassekampen 3. juni. Dersom man tolker utsagnet jeg kom med i Debatten som Holtsmark gjør, som at et flertall av de spurte eksplisitt svarte at de ville avstå territorier som del av en fredsavtale, var det jeg sa ikke dekkende. Jeg vil likevel opprettholde at den rimelige tolkninga av tallene er at et flertall faktisk er innstilt på dette. Gitt at en betydelig andel også av de 38 prosentene som svarte at de «vil kjempe videre til seier» ikke definerer seier som at Ukraina også skal ha kontroll over Krim, er det urimelig å anta at mange av de som ikke svarer at de vil kjempe videre til seier, men «framforhandle en slutt på krigen så snart som mulig», egentlig vil kjempe videre for å erobre kontroll over alle områder likevel.
Marielle Leraand