– Normalt sett ville vi gått i opptak, det røde lyset går på og man spiller gjennom låta. Mens det vi forsøkte å gjøre, som en del av den afrikanske estetikken, var ideen om en sirkulær tilnærming til tid. Og den eneste måten du kan få til det i studio, er å sette deg selv i en tilstand der du ikke tenker på begynnelsen eller slutten på låta, der du ser deg selv innenfor et slags fossefallende tidshjul, forklarer Shabaka Hutchings.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
