I dagene etter å ha lest «Ekko» – Lena Lindgrens tankevekkende, bevisstgjørende, rett og slett samfunnsviktige essay – kjente jeg, om jeg skal si det som det er, et så sterkt ubehag at jeg ikke visste om jeg orket å skrive om den. Jeg ringte en nær venn, sa jeg følte meg deppa og slått ut etter å ha lest en bok om medieteknologiens inngripen i livene våre, jeg klarte ikke tenke klart. Eller ville kanskje ikke tenke på det? Du har ikke tenkt nok, sa hun.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
