Anmeldelse

Med blod i blekket

Konfronterende: Ståle Dingstads bidrag til forståelsen av Hamsun er betydelig, men svekkes av at moralen får så stor plass at enhver oppfatning om estetisk verdi blir en ettertanke.

Ingri Løkholm Ramberg
VISITT: Knut Hamsun (i midten) og hans sønn Tor Hamsun (t.v.) på besøk hos Josef Terboven på Skaugum i 1941. Terboven var rikskommisær for det okkuperte Norge.FOTO: NTB SCANPIX VISITT: Knut Hamsun (i midten) og hans sønn Tor Hamsun (t.v.) på besøk hos Josef Terboven på Skaugum i 1941. Terboven var rikskommisær for det okkuperte Norge.FOTO: NTB SCANPIX

Ståle Dingstad

Knut Hamsun og det norske Holocaust

Sakprosa

Dreyer forlag 2021, 551 sider

Knut Hamsuns forhold til jøder og det jødiske henvises oftest til bisetninger i tekster om hans liv og virke. I litteraturprofessor Ståle Dingstads siste bok spiller det hovedrollen. Målet med «Knut Hamsun og det norske Holocaust» er at vi for alvor skal «inkludere konsekvensene av [Hamsuns] ideologiske forfatterskap i vår omgang med dette».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

Ia Genberg ville aldri finne på å skrive en politisk bok. Men hun kan ikke utelukke at en og annen mening pipler ut.

Kommentar

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.

Nordisk råd

Scene­sam­talar om litteratur tek stadig meir plass, men kan gjerne utvikle seg i nye retningar.