DebattTog

Go away, Go Ahead

Mímir Kristjánsson, 1.-kandidat, Rødt Rogaland og Naomi Wessel, 3.-kandidat Rødt Rogaland
TRO, HÅP OG UÆRLIGHET: Go-Ahead Sørtoget har nå møtt på en svært forutsigbar krise, skriver forfatterne. Foto: Jan Kåre Ness, NTB Jan Kåre NessTRO, HÅP OG UÆRLIGHET: Go-Ahead Sørtoget har nå møtt på en svært forutsigbar krise, skriver forfatterne. Foto: Jan Kåre Ness, NTB Jan Kåre Ness

Det britiske selskapet Go-Ahead har siden desember 2019 kjørt tog på Jærbanen, Sørlandsbanen og Arendalsbanen. De vant anbudet med et oppsiktsvekkende lavt bud på bare 150 millioner i statlige overføringer. Tidligere har NSB kjørt de samme strekningene for 486 millioner i året. Bak det lave budet til Go-Ahead lå en forventning om passasjerøkning på 500.000 på Jærbanen og 300.000 på Sørlandsbanen. Et og et halvt år senere er realiteten en annen. Pandemien har sendt passasjertallene i bunn og Go-Ahead sliter med økonomien. Hva er så løsningen? Brev til Statsministerens kontor med ønske om å gjøre om på avtalen, altså skal flere av våre skattepenger gå til et utenlandsk togselskap som sender penger ut av landet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Naturforvalting

Statens inn­­vendingar mot staten

Tenk deg at familien Støre har arva ei hytte. Denne skal tre vaksne søsken dele på. Om våren diskuterer alle med sine barn og ektefellar, og finn ut når det passar best for dei. Sidan blir det laga eit forslag til korleis vekene på hytta skal bli fordelt. Men når forslaget blir lagt fram, ser Jonas at hans familie har fått tildelt veker som absolutt ikkje passar! Sonen skal på fotballcup i veke 28, og langt bak i e-postinnboksen dukkar det opp ein invitasjon til ein politisk sommarleir i veke 31. Her er det enkelte omsyn som ikkje er blitt tatt, ny og vesentleg informasjon har komme på bordet. Utgreiingane kan ha vore mangelfulle, tenker Jonas, og vil fremje ei innvending.

Agnes Granli Lægreid
Dyrevern

Vassnes og måkene

I sin artikkel «Om måker og mennesker» i Klassekampen 13. august presenterer Klassekampens vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes noen synspunkter på hvordan naturen fungerer og hvordan vi skal verne om den. Det er lett å være enig i utgangspunktet: Naturvern handler om å ta vare på naturen som helhet. At han med dette som bakgrunn, ender opp med å argumentere mot bevaring av truede arter i et nasjonalt perspektiv, er imidlertid uforståelig! I artikkelen presenterte Vassnes en rekke mer eller mindre filosofiske betraktninger omkring artenes opprinnelse og utryddelse, og tanker om livet på jorda ut fra evolusjonens gang. Han beskrev biologer som «måkenes talsmenn som burde vite hvilke dyrearter som er truet». Biologene vet hvilke dyrearter som er truet i Norge og på verdensbasis.

Martin Eggen og Ingar Jostein Øien
Arbeid

Klasse og hjemme­kontor

Ifølge mediene kan om lag 40 prosent av arbeidstakerne ha hjemmekontor. Det utlegges som positivt for barnefamilier, fordi de får mer tid hjemme med barna når de ikke taper en til to timer hver veg til jobben. Jeg innser at dette er en fordel. Men hva med flertallet på 60 prosent som ikke kan ha hjemmekontor, for eksempel renholdere, sjåfører, butikkansatte, bygningsarbeidere og industriarbeidere. Hva slags kompensasjon får de for de fordelene hjemmekontoristene tydeligvis har? Hvor er kravene på høgere lønn eller lengre ferier for de som må være på jobb for reelt å produsere noe? De bruker to til fire timer av fritida si for å komme på jobb. Det er godt mulig at tekstprodusentene på hjemmekontor produserer bra og at økonomifolka ser fordelen med å betale mindre for kontorplasser. Men hvordan er det med arbeids- og opplæringsmiljøet samt de uformelle diskusjonene på arbeidsplassen som ofte gir effektive løsninger? Fagforeningene burde ta opp dette ved forhandlingene for å bygge ned de forsterkede klasseskillene hjemmekontoristene skaper.

Bo Andersen