Leder

Kamp for livet

Bjørgulv Braanen
  • KrF er et parti som vil utvide flere av de offentlige velferdsordningene, spesielt rettet mot barnefamilier. På landsmøtet i helga vedtok partiet en ekstra ferieuke for familier med barn opptil ti år, mens pårørende som pleier en syk forelder eller ektefelle, skal få kontantstøtte på 7500 kroner i måneden. Foreldrepermisjonen etter fødsel skal utvides med 4 uker til 53 uker, og ingen familier skal betale mer enn 7000 kroner i måneden for barnehage og SFO. Landsmøtet gikk også inn for å øke barnetrygda ytterligere og utrede offentlig betalt tannlegebehandling. Mot ledelsens anbefaling sa delegatene ja til å ratifisere FN-avtalen om et atomvåpenforbud, stikk i strid med Høyre og Aps politikk. Partiet vil også ta imot 5000 kvoteflyktninger. I abortsaken brøt landsmøtet med fortida, i det partiet langt på vei aksepterer at kvinners selvbestemmelse har fått bredt gjennomslag. KrF går nå inn for en abortlov som legger til grunn at fosteret har menneskeverd, uten at det spesifiseres hvor grensa for abort skal gå eller hvilke kriterier som skal gjelde. KrF vil ikke la primærstandpunkter stå i veien et bredt politisk samarbeid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

Mari Skurdal

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Mari Skurdal

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Bjørgulv Braanen