Leder

Kamp for livet

  • KrF er et parti som vil utvide flere av de offentlige velferdsordningene, spesielt rettet mot barnefamilier. På landsmøtet i helga vedtok partiet en ekstra ferieuke for familier med barn opptil ti år, mens pårørende som pleier en syk forelder eller ektefelle, skal få kontantstøtte på 7500 kroner i måneden. Foreldrepermisjonen etter fødsel skal utvides med 4 uker til 53 uker, og ingen familier skal betale mer enn 7000 kroner i måneden for barnehage og SFO. Landsmøtet gikk også inn for å øke barnetrygda ytterligere og utrede offentlig betalt tannlegebehandling. Mot ledelsens anbefaling sa delegatene ja til å ratifisere FN-avtalen om et atomvåpenforbud, stikk i strid med Høyre og Aps politikk. Partiet vil også ta imot 5000 kvoteflyktninger. I abortsaken brøt landsmøtet med fortida, i det partiet langt på vei aksepterer at kvinners selvbestemmelse har fått bredt gjennomslag. KrF går nå inn for en abortlov som legger til grunn at fosteret har menneskeverd, uten at det spesifiseres hvor grensa for abort skal gå eller hvilke kriterier som skal gjelde. KrF vil ikke la primærstandpunkter stå i veien et bredt politisk samarbeid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.