Leder

Kamp for livet

Bjørgulv Braanen
  • KrF er et parti som vil utvide flere av de offentlige velferdsordningene, spesielt rettet mot barnefamilier. På landsmøtet i helga vedtok partiet en ekstra ferieuke for familier med barn opptil ti år, mens pårørende som pleier en syk forelder eller ektefelle, skal få kontantstøtte på 7500 kroner i måneden. Foreldrepermisjonen etter fødsel skal utvides med 4 uker til 53 uker, og ingen familier skal betale mer enn 7000 kroner i måneden for barnehage og SFO. Landsmøtet gikk også inn for å øke barnetrygda ytterligere og utrede offentlig betalt tannlegebehandling. Mot ledelsens anbefaling sa delegatene ja til å ratifisere FN-avtalen om et atomvåpenforbud, stikk i strid med Høyre og Aps politikk. Partiet vil også ta imot 5000 kvoteflyktninger. I abortsaken brøt landsmøtet med fortida, i det partiet langt på vei aksepterer at kvinners selvbestemmelse har fått bredt gjennomslag. KrF går nå inn for en abortlov som legger til grunn at fosteret har menneskeverd, uten at det spesifiseres hvor grensa for abort skal gå eller hvilke kriterier som skal gjelde. KrF vil ikke la primærstandpunkter stå i veien et bredt politisk samarbeid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Mari Skurdal

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Mari Skurdal

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.

Bjørgulv Braanen