Intervju

De grønne

Post brexit er håpet postpunk: Med intens snert føyer albumdebuterende Squid seg til rekken av sånne bra britiske band.

Håvard Oppøyen
SPIRER OG GROR: Hvis ikke det er en scene, så må det være noe i vannet eller lufta som gjør at de nye engelske (rocke)bandene har visse likheter, her representert av et postpunka Squid du kan danse spastisk til. FOTO: XENIA OWENS SPIRER OG GROR: Hvis ikke det er en scene, så må det være noe i vannet eller lufta som gjør at de nye engelske (rocke)bandene har visse likheter, her representert av et postpunka Squid du kan danse spastisk til. FOTO: XENIA OWENS

I England skjer det mye nytt, sang Michael Krohn og Raga Rockers med en viss syrlig snert i 1983. Og nå skjer det jaggu mye nytt igjen, i rocken attpåtil. Som deler av den siste generasjonen britiske gitarband finner du, for å nevne noen: Dry Cleaning, Goat Girl, Shame, Black Midi, Warmduscher, Black Country, New Road og Porridge Radio, samtlige med egne vrier på en avantgardistisk, eksperimentell musikk som kanskje hører hjemme under paraplybetegnelsen postpønk. Men i uttrykk gjerne kombinert med atmosfæriske og rytmiske dronerier i skolen til Tysklands syttitalls krautrock-storheter. Noe du særlig finner hos Squid, hyperaktuelle med albumdebuten «Bright Green Field».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.