Kronikk

Hvem tjener på streik?

Streik er hemmeligheten bak den norske modellen, men i dagens arbeidsliv er maktforholdet igjen forrykket.

MØRKE SKYER: Betingelsene for å føre streik i en del bransjer er endret i arbeidsgivers favør, skriver Isak Lekve – det viser ikke minst nederlaget til de polske arbeidstakerne i Norse Production. Her fra en markering til støtte for de streikende arbeiderne fra NNN-organiserte høsten 2017, da man fortsatt trodde konflikten ville ende med seier. Foto: GUNNAR WIEDERSTRØM MØRKE SKYER: Betingelsene for å føre streik i en del bransjer er endret i arbeidsgivers favør, skriver Isak Lekve – det viser ikke minst nederlaget til de polske arbeidstakerne i Norse Production. Her fra en markering til støtte for de streikende arbeiderne fra NNN-organiserte høsten 2017, da man fortsatt trodde konflikten ville ende med seier. Foto: GUNNAR WIEDERSTRØM

«Det er alltid skadelig med streik, det er ingen som tjener på det», sa Stein Lier Hansen, lederen i arbeidsgiverforeningen Norsk Industri, da det koronautsatte tariffoppgjøret endelig kom i gang tidlig i august 2020. Men likevel ble det streik. Ikke i Norsk Industri riktignok, men over 8000 bussjåfører streiket i ti dager. Vekterne sto i streik i rekordlange tolv uker. Og da det nærmet seg Jesu fødselsdag, gikk selv hans apostler prestene ut i sin første streik noensinne, med kommentaren om at «regningene kommer på denne siden av evigheten».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?