Leder

Villfarelse?

Mari Skurdal
  • I kronikken «Venstresidens russiske villfarelse» tirsdag tegner senterleder ved Den norske Helsingforskomité, Aage Borchgrevink, et dystert bilde av norsk venstreside. Hans anliggende er venstresidas syn på Russland, som ifølge ham er preget av å «tro på skrønene fra Russia Today eller ukritisk gjengi talepunktene til kinesisk UD, for den saks skyld». Borchgrevink maler med brei pensel, men kanskje blir strøkene i overkant breie, for det er vanskelig å se hvem kritikken egentlig skal treffe. Ifølge Borchgrevink har «stemmer i SV» advart mot russofobi, som han mener er et begrep hentet fra russiske statskanaler. Også partiet Rødts forståelse av Ukraina-konflikten «er preget av Kremls versjon». Dessuten påstår Borchgrevink at i Klassekampen «framstilles Putin som en legitim kritiker av imperialisme».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Mari Skurdal

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

Mari Skurdal

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Mari Skurdal