Dagboka

Religion

Åse Brandvold
  • «Religion er folkets opium», skreiv Karl Marx. Debatten om rusreformen viser med all tydelighet at opiater er noe politikere har behov for å regulere. Sånn er det også med trossamfunn. Riktignok har vi nå fått en ny lov som i stor grad slipper religionen fri. Samtidig har gudstjenester, messer og fredagsbønner vært avlyst under koronapandemien, mens flere hundre mennesker har vært samlet på lørdagene for å tilfredsstille sine behov for trøst, ritualer og overskridelse i køene til vinmonopolene. nn Nok om norsk drikkekultur. Vi skal til religion på stormaktsnivå. Det kinesiske kommunistpartiet innfører nemlig nye regler for den katolske kirka i Kina 1. mai. Nyheten er omtalt i den kristne avisa Dagen. Ifølge Dagen ser det ut til at de nye reglene har som mål å hindre Vatikanets makt over kirka i Kina. Dermed utfordres en avtale mellom paven og Kinas kommunistparti fra 2018. Ifølge avtalen anerkjenner paven at kinesiske myndigheter utnevner biskoper, men paven skal samtidig ha det siste ordet når nye biskoper blir valgt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bon appétit!

Så har det seg slik at det ikke gikk denne veganeren ubemerket hen at min kollega i gårsdagens dagbok tok til orde for å bryte koplingen mellom menneskekroppens deler og kjøttstykkene på tallerkenen. Å påpeke hvilken kroppsdel som kunne erstatte kjøttstykket til middag, er sivilisasjonsødeleggende og utvanner menneskeverdet, hevdes det. Jeg mistenker likevel at motstanden handler mer om appetitten, enn om bekymringen for samfunnskollaps. Men dersom middagen ødelegges av å vite hvor på din egen kropp det tilsvarende stykket er hentet fra, er jo spørsmålet: Hvor komfortabel er du med at det du spiser kommer fra et levende vesen? Å spise kjøtt er helt greit altså, noen av mine bestevenner er kjøttetere. Greie folk, for det meste. Men skal man fortære et liv, tenker jeg det er viktig å huske hvor det kommer fra og hvem man spiser. Det kan likevel ikke underdrives: Det er dårlige tider for menneskeverd for tida. Men at menneskeverdet svekkes ved å påpeke båndet mellom mennesket og naturen, stemmer ikke.

Josefine Gjerde

Mat og kropp

Det er veldig mange forskjellige kjøttprodukter å orientere seg i. Og viktig er det, for kokkelering blir jo så ufattelig mye lettere når en forstår hva et kjøttstykke krever av tilberedning, temperatur og hvor mye den må hvile. Men det er mye å orientere seg i. Lår, ribbe, overlår, indrefilet, samt bryst og entrecôte har alle forskjellig ideelle måter å tilberedes på. Men for å bli bedre må en ikke, fordi det er helt sivilisasjonsødeleggende, peke på seg selv for å indikere hvor kjøttstykket kommer fra på kroppen. Og ja, det er faktisk folk som gjør slikt. Det er så nifst og fælt en får det.

Brage Arctander Dingsøyr

Dyrebart

Det nærmeste sommeren har kommet en skikkelig debatt er diskursen om draktene til landslaget. Og litt om roing, fascisme og vikinger. Selv var jeg ganske fornøyd med hjemmedrakta med det norske flagget som utgangspunkt og prydet med mønsteret fra utsmykkingen av Urnes kirka. Det eneste negative er prislappen på 1250 kroner. Men! Jeg kan ikke få gjentatt nok hvor dårlig det er at bortedraktene ikke har det spor av rødt, hvitt og blått. Selv det norske flagget er svart! Det er og blir for dumt. En helt svart drakt er ikke kult.

Brage Arctander Dingsøyr