Dagboka

Religion

  • «Religion er folkets opium», skreiv Karl Marx. Debatten om rusreformen viser med all tydelighet at opiater er noe politikere har behov for å regulere. Sånn er det også med trossamfunn. Riktignok har vi nå fått en ny lov som i stor grad slipper religionen fri. Samtidig har gudstjenester, messer og fredagsbønner vært avlyst under koronapandemien, mens flere hundre mennesker har vært samlet på lørdagene for å tilfredsstille sine behov for trøst, ritualer og overskridelse i køene til vinmonopolene. nn Nok om norsk drikkekultur. Vi skal til religion på stormaktsnivå. Det kinesiske kommunistpartiet innfører nemlig nye regler for den katolske kirka i Kina 1. mai. Nyheten er omtalt i den kristne avisa Dagen. Ifølge Dagen ser det ut til at de nye reglene har som mål å hindre Vatikanets makt over kirka i Kina. Dermed utfordres en avtale mellom paven og Kinas kommunistparti fra 2018. Ifølge avtalen anerkjenner paven at kinesiske myndigheter utnevner biskoper, men paven skal samtidig ha det siste ordet når nye biskoper blir valgt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Sjalu

Når Stubb og Støre kan briljere med «Ukraina-samtaler» i Oslo, stikke innom privatflyet til USAs spesialutsending Steve Witkoff og snakke med Russlands president Vladimir Putin på telefon, er det ikke rart at sjalusien finner veien til Christiansborg i København. Statsminister Mette Frederiksen føler seg utestengt. Hun sier til dansk TV 2 at hun syns man skal «holde Europa sammen i stedet for å gå solo». Men solo er nettopp det løsgjengeren Jacob Harris i Folketinget akter å gå. Han har nemlig ordnet et møte med den russiske ambassadøren i København i november. På Facebook skriver han at Danmark skal være et «krigsnøytralt» land. Sammen med løsgjengerkollega Cecilie Liv Hansen har Harris også forsøkt å få et møte med den ukrainske ambassaden.

Tapt

For nokre dagar sidan var det hundre år sidan Ernest Hemingway gav ut debutromanen sin «The Sun Also Rises». Eller «Og solen går sin gang», som den heiter på norsk. Den norske tittelen var det journalist, forfattar og Dagbladet-redaktør Gunnar Larsen som stod for, i omsetjinga si frå 1929. Eg tykkjer «Og solen går opp» hadde vore betre. Det er det som står i «Forkynnaren» i bibelen, som tittelen er henta frå: «Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme. Solen går opp, og solen går ned». Boka vart kanskje debuten til Hemingway fordi den fyrste kona hans i 1922 rota vekk utkastet til det som eigentleg skulle vere den fyrste romanen hans.

Helt Konge

Blant de ting kong Haakon har gjort i sine 35 år som «mellomleder i en mellomstor statlig bedrift», før opprykket, var å være reingjeter i Karasjok. Dette skjedde rundt påsketider i 2000, og kronprinsen gikk inn i jobben med liv og lyst. Reineier Kirsten Berit Gaup var vertskap og sto for opplæringen. Spesielt fornøyd var hun med kronprinsens omgang med lasso, et av reindriftas viktigste verktøy. Gaup var opptatt av etiketten og hadde pugget «Deres kongelige høyhet». Men i iveren over sin dyktige elev glemte hun seg og utbrøt «Du er så god med lassoen, du, at du burde vært drengen min, du». Litt seinere på dagen spurte Aftenposten om kronprinsen kom til å reflektere over jobbtilbudet. Mediene ventet spent på svar, for uansett hva han sa om drenge-yrket, så kunne det bli feil. Men daværende kronprins smilte bredt og utbrøt: «Som deres sikkert veit, så har jeg tenkt å bli konge, jeg». På kronprinsens rundtur i Finnmark og Svalbard hadde ryktene begynt å gå om han hadde funnet seg kjæreste, en enslig mor fra Sørlandet. Kvikk i replikken var også jenta som guidet kronprinsen på scooterkross-banen. Da mediene spurte hva hun syns om den kjekke mannen, svarte kun kvikt: «Æ synes han skulle funnet seg en samejente, for eksempel meg».