Kringla HeimsinsHistorie

Farlige kvinner

I løpet av noen måneder for 400 år siden avsa retten i Vardø dødsdom over ti kvinner for trolldomsforbrytelser. De ble dømt til «ild oc baal».

Rune Blix Hagen, historiker, UiT Norges arktiske universitet12. apr. 2021

ILD OG BÅL: De lokale myndighetene mente de hadde avslørt en organisert, kollektiv form for kriminalitet – et hemmelig nettverk av farlige kvinner i kompaniskap med selveste Satan. Her verket «Heksebrenning» av Tromsøkunstneren Synvis Glinn Nordin, avduket ved Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø i 2018. Gjengitt med tillatelse av Synvis Glinn Nordin. ILD OG BÅL: De lokale myndighetene mente de hadde avslørt en organisert, kollektiv form for kriminalitet – et hemmelig nettverk av farlige kvinner i kompaniskap med selveste Satan. Her verket «Heksebrenning» av Tromsøkunstneren Synvis Glinn Nordin, avduket ved Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø i 2018. Gjengitt med tillatelse av Synvis Glinn Nordin.

For fire hundre år siden, i perioden fra 11. januar til 28. april 1621, avsa tingretten i Vardø dødsdom over ti lokale kystkvinner. Et slikt masseomfang av dødsdom over kvinner var noe helt nytt i Norge, men så gjaldt tiltalen datidens verste form for forbrytelse, nemlig trolldomskriminalitet. Lokale rettsinstanser flere steder i Norge hadde før denne tid avsagt fellende dødsdom i flere trolldomssaker både mot norske kvinner og samiske menn. Men det virkelige store omfanget med massehenrettelser av angivelige trollkvinner kom vinteren og utover våren i 1621.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Farlige kvinner

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Ved en tilfeldighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjonalmuseets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Håkon Kolmannskog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debattbøker – og bøker om strikking.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Ved en tilfel­dighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjo­nal­mu­seets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

I sin egen visjon for kunstig intel­ligens vil Kina gi tekno­lo­gien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i ameri­kanske Open AI.

Håkon Kol­mann­skog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debatt­bøker – og bøker om strikking.

Ved en tilfeldighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjonalmuseets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Håkon Kolmannskog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debattbøker – og bøker om strikking.