Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I løpet av noen måneder for 400 år siden avsa retten i Vardø dødsdom over ti kvinner for trolldomsforbrytelser. De ble dømt til «ild oc baal».

Farlige kvinner

ILD OG BÅL: De lokale myndighetene mente de hadde avslørt en organisert, kollektiv form for kriminalitet – et hemmelig nettverk av farlige kvinner i kompaniskap med selveste Satan. Her verket «Heksebrenning» av Tromsøkunstneren Synvis Glinn Nordin, avduket ved Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø i 2018. Gjengitt med tillatelse av Synvis Glinn Nordin.

Hekseprosessene i 1621 gikk voldsomt for seg, men ingen menn ble stilt for retten.

For fire hundre år siden, i perioden fra 11. januar til 28. april 1621, avsa tingretten i Vardø dødsdom over ti lokale kystkvinner. Et slikt masseomfang av dødsdom over kvinner var noe helt nytt i Norge, men så gjaldt tiltalen datidens verste form for forbrytelse, nemlig trolldomskriminalitet. Lokale rettsinstanser flere steder i Norge hadde før denne tid avsagt fellende dødsdom i flere trolldomssaker både mot norske kvinner og samiske menn. Men det virkelige store omfanget med massehenrettelser av angivelige trollkvinner kom vinteren og utover våren i 1621.

Artikkelen er basert på skattemanntall fra Vardøhus 1615 og 1618, Tingbok nr. 1 for Finnmark og lensregnskapene fra Vardøhus 1621–22, alle oppbevart ved Statsarkivet i Tromsø. Dessuten Hans H. Lilienskiolds «heksestudier» fra slutten av 1600-tallet, publisert i boka «Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark» (Tromsø 1998), redigert og bearbeidet av Rune Blix Hagen og Per Einar Sparboe, samt «Tingbok for Finnmark 1620–1633», redigert av Hilde Sandvik og Harald Winge (Oslo 1987).

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production