Dagboka

Virkelighet

Pål Hellesnes
  • Det er mange tragiske sider ved koronapandemien. En av dem er at den viser fram hvordan vi kan leve i samme land, men samtidig på mange måter ikke i samme verden. Vi har sett vitnesbyrd fra sykepleiere i USA som forteller om koronarammede pasienter, som selv når de ligger for døden av sykdommen kjefter pleierne huden full for å «lyve» om at det er covid-19 som har gjort dem syke. Denne uka skjedde igjen noe trist: Hans Gaarder, kjent bidragsyter til det alternative nettstedet Nyhetsspeilet, døde tirsdag. Han var smittet av koronaviruset. Obduksjonen er ikke klar, så vi vet ikke sikkert om det var dette han døde av, men det er fullt mulig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Einars nei

For å få pause fra kommentariatets EU-mas om avstemning og islandssug har jeg hoppet av nettaviser til fordel for en bok. Etter å ha hørt Nasjonalbibliotekets utmerkede podkast «Strid» om de norske borgerkrigene i sommer, har jeg blitt inspirert til å lese Snorres kongesagaer. Der oppdaget jeg at det ikke er første gang det er folkeavstemning om sjølstyre på Island. Den gang var det Norge, som var sentralmakta Island ble lokket til å tilslutte seg. I Olav den Helliges saga vil Olav legge Island under seg. Han vet at islendingene er sta og selvstendige, så han må bruke list. Han tilbyr islendingene å bli hans menn, i bytte mot herlige gaver og mektig vennskap. Som en nærmest symbolsk markering av avtalen ber han om eierskap til den lille øya Grimsey på nordkysten av Island.

Jo Røed Skårderud

Nordover

Du må takle kulde og mørketid. Våpen og egen snøscooter tilhører stillingen. To helikoptre står klare og etatens båt er størst i havna. En av byens fineste boliger blir ditt hjem. Kongen kommer kanskje innom, i hvert fall er politikere fra Stortinget og regjering stadig på besøk. Stillingen som Sysselmester på Svalbard er ledig, og 15 interesserte har søkt. Nåværende statlig toppsjef på øygruppa Lars Fause takkes av etter å ha fullført to treårs åremål som er maksimal jobblengde.

Ole Magnus Rapp

Konge

Kongen er blitt skikkelig syk, så dette er en god anledningen til å si noe fint om ham. Personlig er jeg i prinsipielt mot monarki som styreform. Ideen om at makt skal gå i arv er absurd og gammeldags. Men, kong Harald har fått meg til å fravike prinsippene mine, i hvert fall så lenge han er i live. Jeg kan ikke se for meg at noen stortingspresident eller president kunne gjort en bedre jobb som et samlende statsoverhode for Norge. Det er mye han fortjener skryt for. De fleste av oss pensjonerer seg når vi er 67 år.

Jo Røed Skårderud