Dagboka

Virkelighet

Pål Hellesnes
  • Det er mange tragiske sider ved koronapandemien. En av dem er at den viser fram hvordan vi kan leve i samme land, men samtidig på mange måter ikke i samme verden. Vi har sett vitnesbyrd fra sykepleiere i USA som forteller om koronarammede pasienter, som selv når de ligger for døden av sykdommen kjefter pleierne huden full for å «lyve» om at det er covid-19 som har gjort dem syke. Denne uka skjedde igjen noe trist: Hans Gaarder, kjent bidragsyter til det alternative nettstedet Nyhetsspeilet, døde tirsdag. Han var smittet av koronaviruset. Obduksjonen er ikke klar, så vi vet ikke sikkert om det var dette han døde av, men det er fullt mulig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Meninger

Meningsbrytning. Et ærbødig offentlig ordskifte. Deliberasjon og ytringsfrihetskommisjon. «Dagsnytt 18», ­samfunnsdebattanter og Fredrik Solvang. Det er svung over de tinga der. De er hjørnesteiner i samfunn med respekt for seg selv. Men det kan bli tørt til tider.

Oskar H. Tveitdal

Tull

Peter Frølich skriver på Facebook og sier til Klassekampen at vi holder oss med for mange tullestudier her i landet. Når vi er få folk i en krevende tid, gjelder det at så mange som mulig holder på med noe som er oppbyggelig og samfunnsnyttig. Studiene Frølich synes er mest tullete, kjennetegnes av å omhandle bærekraft, kjønn og kultur. Til Klassekampen utdyper han at slike studier har tvilsom samfunnsrelevans og faglig kvalitet. For meg er det vanskelig å forstå at sosiologisk, psykologisk eller litterær teori blir dårligere verktøy av at de anvendes på kjønnsspørsmål eller bærekraft. Jeg er derimot enig i at det foregår mye tullete på norske universiteter. De mest tøysete tingene har jeg imidlertid kommet over når jeg har rotet meg bort i fag som har med innovasjon eller markedsføring å gjøre. Da jeg tok faget «Innovasjon og entreprenørskap» ved Høgskolen i Innlandet for noen år siden, hadde vi «Solstråleboken» på pensum.

Daniel Hesby Hansen

Velg ditt monster

Jeg ser dem lurkende, luskende i skyggene, og frykt og nysgjerrighet griper meg: Er vampyrene på vei tilbake, og er zombienes tiår (som nå har vart i gode femten år) over? Vel, ja – og nja. Serien «The Walking Dead» startet opp i 2010, gikk i elleve sesonger og kastet av seg en rekke spinoff-serier. Per dags dato er minst to av avleggerne fortsatt i live. Det vil si, noen kan hevde at TWD-universet har blitt som monstrene det skildrer: blodfattig, hjernedødt og formålsløst vandrende. Mitt poeng er uansett: På 2000-tallet kom det vampyrfilmer på rekke og rad, før zombiene overtok. Det siste året, og det er mye mer i vente, har vampyrene stått opp fra grava, for å si det slik – som fjorårets «Nosferatu» og årets «Sinners». Det minner meg på noe jeg tror oppsto som en internett-teori, i mangel av et bedre ord, men som etter hvert også ble viet mer eller mindre akademisk interesse, nemlig at ­monsterpendelen svinger etter hvem som har makta i USA.

Bjørn S. Kristiansen