Dagboka

Virkelighet

  • Det er mange tragiske sider ved koronapandemien. En av dem er at den viser fram hvordan vi kan leve i samme land, men samtidig på mange måter ikke i samme verden. Vi har sett vitnesbyrd fra sykepleiere i USA som forteller om koronarammede pasienter, som selv når de ligger for døden av sykdommen kjefter pleierne huden full for å «lyve» om at det er covid-19 som har gjort dem syke. Denne uka skjedde igjen noe trist: Hans Gaarder, kjent bidragsyter til det alternative nettstedet Nyhetsspeilet, døde tirsdag. Han var smittet av koronaviruset. Obduksjonen er ikke klar, så vi vet ikke sikkert om det var dette han døde av, men det er fullt mulig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Marius

Jeg er kjent for å være sønnen til mamma, ikke noe annet, så jeg har hatt et ekstremt bekreftelsesbehov, sa Marius Borg Høiby i retten onsdag. Han skal behandles som en hvilken som helst annen, er mantraet – selv om alle vet at det ikke er mulig. Han kan ikke sees uavhengig kongefamilien han er en del av. Eller, la oss se på dem som en hvilken som helst familie – sånn fra et barnefaglig perspektiv. Lille Marius var en sårbar gutt da han som treåring fulgte sin mor til den nye familien. Alt tydet på en ressurssterk familie med tett kontakt mellom generasjonene. Men burde ikke barnevernet følge litt med? Og vurdere hjelpetiltak fortløpende? «Jeg har levd utsvevende og gjort en del dyrekjøpte erfaringer», sa mor til pressa. De første leveårene til Marius var preget av ustabilitet: Far var ute av bildet, mor hadde korte kjæresteforhold, altså typiske stressfaktorer som kan forstyrre en trygg tilknytning. Så ble han eksponert for hele Norge.

Lokalt

Det er urolige tider. Mens mye av det vi trodde lå fast plutselig er kastet opp i lufta – monarkiets framtid, vår viktigste sikkerhetspolitiske allianse, tilliten til toppdiplomater- og politikere – er det betryggende at noe fortsatt er som før. Samtidig som mye føles usikkert, er det godt at vi fremdeles kan stole på lokalmedienes evne til å formidle geopolitiske intriger gjennom lokale vinkler. En trønder ble invitert til Epsteins øy, skriver Adresseavisen og viser til sparbyggen Mona Juul som fikk ferieinvitasjon via sin mann Terje Rød-Larsen. Avisa skriver også om kontakten den overgrepsdømte milliardæren hadde med en annen profilert trønder, Børge Brende. Aust-Agder Blad kan på sin side avsløre at Risør faktisk nevnes i Epstein-dokumentene som er offentliggjort. I en meldingsutveksling mellom Rød-Larsen og Epstein om Thorbjørn Jagland, påpeker Rød-Larsen at Jagland er klønete med e-poster og at han er på ferie i Risør med kona.

Hot pizza

Forleden dag skulle jeg ha mat, og valget falt på takeaway-­pizza. Min nærmeste nabo er Pizzabakeren, så da ble det enklest. Men da jeg sto der med menyen foran meg, ble jeg forfjamset: Jeg kunne velge å bestille pizza nummer 28, eller «hottentoppen» som Pizzabakeren har døpt den. I mitt hode er navnet uløselig knyttet til ordet «hottentott» og Thorbjørn Egners vise, som en kan si nyttiggjør seg av begrepet. Det er vel ikke så mange som nynner på den om dagen. Jeg så faktisk ikke for meg at «woke»-pendelen hadde svingt så langt tilbake som dette. Forfjamselsen førte til en rekke internettsøk. Det Norske Akademis ordbok beskriver ordet som «foreldet», «støtende» og «nedsettende», og en rekke nyheter dukket opp med folk som reagerer på ordet. Store norske leksikon skriver også at «hottentott» er et nedsettende begrep brukt på de folkegruppene som i dag kalles Khoi-khoi, og som har levd under kolonimakter i det sørlige Afrika. Men det er jo ikke «hottentott» pizzaen heter.