Sorgen, eller lamslåttheten, etter et avsluttet forhold kan ofte, lik kjærligheten selv, innebære en følelse av gjennomgripende selvforandring. Det er skammen, ensomheten, forvirringen, minnene, for ikke å si de uunngåelige praktiske omstendighetene, som skysser en mot en ny identitet. Christine Kjellstrøm Melbys debut-diktsamling er basert på dette motivet, men lar det smelte inn i et annet, fra den folkelige psykologien: den depressive tilstanden forstått eller framstilt som omformingen til noe dyrisk. En metamorfose som gjerne skjenkes mannlige markører, men hovedpersonen hos Melby er tydelig en kvinne, som nylig har forlatt en mannsperson som tillegges profetiske egenskaper; «dei siste / skal bli dei første», siteres han med på første side, heller dunkelt.
Debut: Christine Kjellstrøm Melby leverer et heftig, eksistensielt og gåtefullt drama.
Poetisk uhygge
