Jeg ble sittende og bla i Dagens Næringslivs bilag D2 i helga. Der var det en sak om folk som utnytter isolasjonen under koronaen til å trene og være mer aktive enn noensinne. Da fikk jeg, du vet, det lille stikket av dårlig samvittighet, som altfor ofte slår over i en tåpelig irritasjon over dem som får det til. I stedet for å bruke tid som før gikk med til sosiale ting, er det altfor lett å ende opp i passivitet. Det er virkelig bare å misunne dem som klarer å holde humøret og aktivitetsnivået oppe, nær sagt uansett.
Avhengigheten av andre, ikke friheten fra dem, gjør oss til mennesker.