I år feirer Kvinnegruppa Ottar 30 år. I disse koronatider, som absolutt ikke er kledelig for en aktivistisk organisasjon, er det kanskje passende å oppsummere og stille noen eksistensielle spørsmål. Som hvorfor vi finnes og hva vi driver med. Og ikke minst: merker noen andre at vi finnes?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn