Feminist javisst

Store ord

Hvilket ansvar har forfattere, om vi ikke skal gå i indre eksil i krisetider?

MYE PATOS: 68-erne hadde store visjoner, og også litteraturen var preget av opprør, skriver Wencke Mühleisen. Her fra studentopprøret i Paris, mai 1968. Foto: AFP/NTBMYE PATOS: 68-erne hadde store visjoner, og også litteraturen var preget av opprør, skriver Wencke Mühleisen. Her fra studentopprøret i Paris, mai 1968. Foto: AFP/NTB

I april var jeg invitert til Sigtunastiftelsen for å ta del i en fortsettelse av dikterkonferansene som har funnet sted siden 1935. Vi var tolv forfattere. Tre av oss – svenske Mara Lee, finske Kjell Westö, og jeg, hadde fått i oppdrag å innlede med bakgrunn i referat fra dikterkonferansen fra henholdsvis 1935, 1958 og 1968.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Kvinner og nyfødte fortjener mer enn et «fød-og-reis»-system.

Høiby-saken er et skole­ek­sempel på dehu­ma­ni­sering av kvinner.

Praid er blitt seksu­ali­sert, blir det sagt. Ein kan like godt skulde kristen­domen for å vere prega av religion.