Et hovedspørsmål foran årets lønnsoppgjør er hvordan det skal innrettes for å få Norge gjennom de økonomiske problemene koronakrisa forårsaker. Den historiske lærdommen er at jo lengre en økonomi står i en krisesituasjon, jo vanskeligere kan den være å komme ut av. Står folk lenge uten jobb, påvirker det forholdet deres til arbeidslivet seinere. Hva må til for å hindre at landet får uønskede langtidseffekter av koronanedstengningen? Én fallgruve er å gå inn i en ond spiral av fallende lønninger, fallende etterspørsel og fallende skatteinntekter. I forrige århundre håndterte flere land økonomiske kriser gjennom aktiv motkonjunkturpolitikk for å få etterspørselen i gang igjen. Franklin D. Roosevelts New Deal-programmer i USA etter andre verdenskrig var blant annet inspirert av den britiske økonomen John Maynard Keynes’ ideer om ekspansiv pengebruk som en vei ut av økonomiske kriser. Den rødgrønne regjeringen i Norge håndterte finanskrisa etter 2008 etter liknende prinsipper, og staten bidro slik til å få i gang etterspørselen igjen.