Leder

Ond spiral?

Mari Skurdal
  • Et hovedspørsmål foran årets lønnsoppgjør er hvordan det skal innrettes for å få Norge gjennom de økonomiske problemene koronakrisa forårsaker. Den historiske lærdommen er at jo lengre en økonomi står i en krisesituasjon, jo vanskeligere kan den være å komme ut av. Står folk lenge uten jobb, påvirker det forholdet deres til arbeidslivet seinere. Hva må til for å hindre at landet får uønskede langtidseffekter av koronanedstengningen? Én fallgruve er å gå inn i en ond spiral av fallende lønninger, fallende etterspørsel og fallende skatteinntekter. I forrige århundre håndterte flere land økonomiske kriser gjennom aktiv motkonjunkturpolitikk for å få etterspørselen i gang igjen. Franklin D. Roosevelts New Deal-programmer i USA etter andre verdenskrig var blant annet inspirert av den britiske økonomen John Maynard Keynes’ ideer om ekspansiv pengebruk som en vei ut av økonomiske kriser. Den rødgrønne regjeringen i Norge håndterte finanskrisa etter 2008 etter liknende prinsipper, og staten bidro slik til å få i gang etterspørselen igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

Mari Skurdal

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Mari Skurdal