Denne uka presenterte arbeidsgruppa Grønn Industri 21 – et samarbeid mellom Manifest, Aker, Fremtiden i våre hender og fagbevegelsen – en rapport skrevet av den kjente økonomen Mariana Mazzucato. Hun er rådgiver for en rekke regjeringer, FN, EU og OECD. I rapporten, «Den grønne giganten: Industrisatsing for Norge», kommer hun med flere forslag til hvordan vi kan gjennomføre det grønne skiftet. Norge har gode forutsetninger, hevder hun, fordi staten i motsetning til flere andre land, fremdeles har mange virkemidler og eierposisjoner, selv om den statlige styringen er svekket de siste tiårene. Den norske staten har også ved tidligere korsveier ledet an i store industrielle omstillinger ved å ta på seg en entreprenørrolle. Det skjedde med hjemfallsretten for vannkrafta for over 100 år siden og i oljepolitikken på begynnelsen av 1970-tallet. Da ble det slått fast at det overordnete målet var nasjonal kontroll og styring. Verdiene skulle komme hele samfunnet til gode. Mazzucato mener det grønne skiftet vi nå står overfor, kan bli Norges tredje industrielle vendepunkt.
Norge har klart det før, med vannkraft og olje. Kan vi klare det igjen?
Det tredje vendepunktet
