Musikkfilm

Et eget rom

Enestående Eilish: Ny dokumentar går inn i bobla til Billie.

SENTRAL SPILLER: Moren Maggie Baird (til venstre i sofaen) har en sentral rolle i livet til Billie Eilish. Og ditto i den nye dokumentaren om det bemerkelsesverdige gjennombruddet. FOTO: FRA FILMEN/APPLE SENTRAL SPILLER: Moren Maggie Baird (til venstre i sofaen) har en sentral rolle i livet til Billie Eilish. Og ditto i den nye dokumentaren om det bemerkelsesverdige gjennombruddet. FOTO: FRA FILMEN/APPLE

Universet hennes er mørkt, utleverende og ærlig – og intet mindre enn en sunn motreaksjon til den polerte «porno»-popkulturen – med sin lekende tilnærming til formatet, fri fra sexisme og andres hender. Det meste er på hennes premisser. Slik fremstår det i dokumentaren om artisten med det veldig lange navnet, som er beskrivende for hennes sosiokulturelle bakgrunn: Billie Eilish Pirate Baird O’Connell. Fra hun listes på radio med «Ocean Eyes» som 13-åring, hopper vi rett ut i et hav av hylende fans og turnéliv tre år senere. «The World’s a Little Blurry» gir også innblikk i hvor tekstene kommer fra.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.