Kringla HeimsinsVikingtid

Blodspor

I nordisk historie har kvinner satt sine spor overalt, som husfruer, handelsfolk og høvdinger. Men noen av våre formødre var også slaver.

Gro Steinsland, professor emeritus
FØLGEKVINNER: Araberen Ibn Fadlan etterlot seg en øyen­vitneskildring fra året 922, av ritualene rundt en høvding­begravelse i et svensk vikingfølge ved Volga. En slavekvinne skulle følge den døde høvdingen i døden, og ritualet ble gjennomført på bestialsk vis. Her begravelsen malt av polske Henryk Siemiradzki (1884), basert på Ibn Fadlans tekst. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS FØLGEKVINNER: Araberen Ibn Fadlan etterlot seg en øyen­vitneskildring fra året 922, av ritualene rundt en høvding­begravelse i et svensk vikingfølge ved Volga. En slavekvinne skulle følge den døde høvdingen i døden, og ritualet ble gjennomført på bestialsk vis. Her begravelsen malt av polske Henryk Siemiradzki (1884), basert på Ibn Fadlans tekst. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Det er 8. mars, den internasjonale kvinnedagen – en påminnelse om å tenke omkring kvinneliv ikke bare i verdensvid nåtid, men også i fortid. Hvem var de, våre formødre som kom til verden her nord i den karrige randsonen av jordkloden? Hvilke livsbetingelser og roller ventet de nyfødte jentungene? Svaret viser ekstreme ulikheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Akademia

Norske univer­si­teter får så stor grunn­be­vilgning at de ikke skal trenge å søke om eksterne midler, mener tidligere statsråd Ola Borten Moe.

Digital suverenitet

EU-kom­mi­sjonen har lansert en strategi­pakke for tekno­logisk suve­re­nitet. Den passer som hånd i hanske med tek-lobbyens agenda, ifølge økonomer.

Bøker

Salget av Aschehoug er ennå ikke avgjort. Nå skal det stelles i stand fest i hagen til Drammens­veien 99, kanskje for siste gang.