Kringla HeimsinsVikingtid

Blodspor

I nordisk historie har kvinner satt sine spor overalt, som husfruer, handelsfolk og høvdinger. Men noen av våre formødre var også slaver.

Gro Steinsland, professor emeritus
FØLGEKVINNER: Araberen Ibn Fadlan etterlot seg en øyen­vitneskildring fra året 922, av ritualene rundt en høvding­begravelse i et svensk vikingfølge ved Volga. En slavekvinne skulle følge den døde høvdingen i døden, og ritualet ble gjennomført på bestialsk vis. Her begravelsen malt av polske Henryk Siemiradzki (1884), basert på Ibn Fadlans tekst. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS FØLGEKVINNER: Araberen Ibn Fadlan etterlot seg en øyen­vitneskildring fra året 922, av ritualene rundt en høvding­begravelse i et svensk vikingfølge ved Volga. En slavekvinne skulle følge den døde høvdingen i døden, og ritualet ble gjennomført på bestialsk vis. Her begravelsen malt av polske Henryk Siemiradzki (1884), basert på Ibn Fadlans tekst. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Det er 8. mars, den internasjonale kvinnedagen – en påminnelse om å tenke omkring kvinneliv ikke bare i verdensvid nåtid, men også i fortid. Hvem var de, våre formødre som kom til verden her nord i den karrige randsonen av jordkloden? Hvilke livsbetingelser og roller ventet de nyfødte jentungene? Svaret viser ekstreme ulikheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Arkitektur

Gaute Brochmann henger bjella på feil katt, ifølge arki­tek­tur­his­to­riker Mari Hvattum. – Problemene vi ser på Økern og Ensjø i dag, er ikke moder­nismens skyld.

Norge og eøs

Den midler­ti­dige handels­av­talen EØS gjør Island og Norge til europeiske hybrid­stater. Skal nødløs­ningen bli normalen?

Politikk

Usman Mushtaq utfordrar gruppe­lei­ar Marthe Scharning Lund om å bli byråds­leiarkandidat for Ap i Oslo.