Kringla HeimsinsVikingtid

Blodspor

I nordisk historie har kvinner satt sine spor overalt, som husfruer, handelsfolk og høvdinger. Men noen av våre formødre var også slaver.

Gro Steinsland, professor emeritus
FØLGEKVINNER: Araberen Ibn Fadlan etterlot seg en øyen­vitneskildring fra året 922, av ritualene rundt en høvding­begravelse i et svensk vikingfølge ved Volga. En slavekvinne skulle følge den døde høvdingen i døden, og ritualet ble gjennomført på bestialsk vis. Her begravelsen malt av polske Henryk Siemiradzki (1884), basert på Ibn Fadlans tekst. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS FØLGEKVINNER: Araberen Ibn Fadlan etterlot seg en øyen­vitneskildring fra året 922, av ritualene rundt en høvding­begravelse i et svensk vikingfølge ved Volga. En slavekvinne skulle følge den døde høvdingen i døden, og ritualet ble gjennomført på bestialsk vis. Her begravelsen malt av polske Henryk Siemiradzki (1884), basert på Ibn Fadlans tekst. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Det er 8. mars, den internasjonale kvinnedagen – en påminnelse om å tenke omkring kvinneliv ikke bare i verdensvid nåtid, men også i fortid. Hvem var de, våre formødre som kom til verden her nord i den karrige randsonen av jordkloden? Hvilke livsbetingelser og roller ventet de nyfødte jentungene? Svaret viser ekstreme ulikheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Høyre

Påtrop­pende byråds­leder Chris Jørgen Rødland vil få Høyres bergens­po­litikk til å skinne. Men i skyggene truer Frp-spøkelset.

Homo politicus

Kan eldre­bøl­gen løse bolig­krisen?

Musikk

Øyafes­ti­valen ble i fjor utsatt for massiv kritikk. Nå slår festi­valsjef Henry Leeves tilbake og avviser hele premisset for boikott­kam­panjen.