Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kringla HeimsinsVikingtid

Blodspor

I nordisk historie har kvinner satt sine spor overalt, som husfruer, handelsfolk og høvdinger. Men noen av våre formødre var også slaver.

Gro Steinsland, professor emeritus
FØLGEKVINNER: Araberen Ibn Fadlan etterlot seg en øyen­vitneskildring fra året 922, av ritualene rundt en høvding­begravelse i et svensk vikingfølge ved Volga. En slavekvinne skulle følge den døde høvdingen i døden, og ritualet ble gjennomført på bestialsk vis. Her begravelsen malt av polske Henryk Siemiradzki (1884), basert på Ibn Fadlans tekst. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Det er 8. mars, den internasjonale kvinnedagen – en påminnelse om å tenke omkring kvinneliv ikke bare i verdensvid nåtid, men også i fortid. Hvem var de, våre formødre som kom til verden her nord i den karrige randsonen av jordkloden? Hvilke livsbetingelser og roller ventet de nyfødte jentungene? Svaret viser ekstreme ulikheter.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn