I god tro

Grense­mar­kering

Før bygget man kirker. Hvordan sikres nasjonale interesser i dag?

VAKTTÅRNET I NORD: Kong Oscar IIs kapell i Grense Jakobselv ble vigslet i 1869 som «et åndelig vakttårn mot den østlige koloss». Her ser vi kapellet fotografert i 1897. FOTO: ELLISIV RANNVEIG WESSEL (1866–1949), GRENSELANDMUSEET UkjentVAKTTÅRNET I NORD: Kong Oscar IIs kapell i Grense Jakobselv ble vigslet i 1869 som «et åndelig vakttårn mot den østlige koloss». Her ser vi kapellet fotografert i 1897. FOTO: ELLISIV RANNVEIG WESSEL (1866–1949), GRENSELANDMUSEET Ukjent

På midten av 1800-tallet ble det reist tre kirker i grenseområdene i nord. Utsjok kirke i Nord-Finland, den russisk-ortodokse kirken Boris Gleb og på norsk side Kong Oscar IIs kapell. Bakgrunnen for kirkebyggingen var politisk og strategisk. Gjennom plassering av nasjonale helligdommer markerte man suverenitet og territoriell kontroll.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

I god tro

Venstre­si­das motstand mot den katolske kirka synes å være stivnet i rigor mortis.

Bok-Norge pumper ut bøker som forsterker nordmenns fore­stil­ling om kulturell overle­genhet.

Hva handlet reak­sjo­nene på solidaritets­markeringen i Kampen kirke egentlig om?