Dagboka

Rune

Martin Årseth
  • Eg var aldri eit stort fotballtalent. Eg hadde god kondisjon og fart, men det var det. Eg sprang opp og ned høgresida med dårleg ballkontroll frå backposisjonen min. Kanskje andre sportar der kondisjon og fart var det einaste viktige, ville vore meir rett å satse på, men det er seint å tenkje på no. Som ung hadde eg ein trenar som sette pris på innsats og hardt arbeid, sjølv om ein var blotta for talent. Han viste glede då vi vann, omsorg då vi tapte, og han kjefta oss huda full då vi trong og fortente det. Viktigast av alt: Dei som ikkje hadde svarte fotballsko, fekk straffetrening.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Fårikål

I går var det fårikålens dag, og også i dag er det lov å ete fårikål. Det er som kjent Noregs nasjonalrett, trass i at ordet «får» ikkje er eit vanleg ord i norske dialektar. Arne Garborg meinte at lam-i-kål var eit betre omgrep og nytta det. Det seier kanskje noko om den norske matarven at våre nasjonalrettar er rettar som også er vanlege i andre land og dessutan ikkje særleg gamle. I 2014 svarte 45 prosent av nordmenn at dei såg på fårikål som nasjonalretten vår, medan 36 prosent svarte kjøtkaker. Variantar av begge deler finst i mange land. Då er det kulare med den islandske hákarlen, altså fermentert håkjerring. Det er håkjerring også i Noreg, og det er blant dei dyra som blir eldst.

Aleksander Åsnes

Solhatt

Nå går det mot mørkere tider, på konkret og metaforisk vis. For det første, helt konkret, er årets høstjevndøgn overstått. Det er det døgnet i september når dag og natt er like lange, på hele jorda. Og deretter, for oss som bor langt nord i verden, blir antallet timer med dagslys kortere, til dagene er helt ulidelig korte. Jevne forhold mellom sol og skygge er sjelden, og overskygges altså fort nok av den sedvanlige ujevnhet, også metaforisk. På nrk.no var den tidligere toppdiplomaten Terje Rød-Larsen i går avbildet. Han satt i solhatt, utenfor villaen han eier på øya Paxos i Hellas.

Frida Holsten Gullestad

Drepende

Den delvis statseide våpenfabrikken Nammo på Raufoss demonstrerte nylig siste nytt innen norskproduserte angrepsdroner, svært dødelige sådan. Blant mediene som var invitert, var Forsvarets Forum, som i tekst og bilder skildrer hvor presist disse dronene treffer en sivil kassevogn. Bang – og den sprenges til mange små metallfraksjoner. At Norge er en stor våpeneksportør, er kjent, men det grusomme med de stadig mer avanserte våpnene kommer nå ekstra tydelig fram. Nammo har utviklet Norges første angrepsdrone, en såkalt FPV-modell, som betyr at det er kamera på dronen. Dronepiloten kan fra lang avstand følge og styre dens drepende ferd mot målet. Disse dronene kan påmonteres ulike stridshoder, som kan «ta ut» pansrede kjøretøy eller ødelegge stillinger der soldater har forsøkt å holde seg skjult.

Ole Magnus Rapp