Dagboka

Rune

Martin Årseth
  • Eg var aldri eit stort fotballtalent. Eg hadde god kondisjon og fart, men det var det. Eg sprang opp og ned høgresida med dårleg ballkontroll frå backposisjonen min. Kanskje andre sportar der kondisjon og fart var det einaste viktige, ville vore meir rett å satse på, men det er seint å tenkje på no. Som ung hadde eg ein trenar som sette pris på innsats og hardt arbeid, sjølv om ein var blotta for talent. Han viste glede då vi vann, omsorg då vi tapte, og han kjefta oss huda full då vi trong og fortente det. Viktigast av alt: Dei som ikkje hadde svarte fotballsko, fekk straffetrening.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

På hotell

I går ble elevundersøkelsen presentert. Den måler tilstanden blant over 440.000 elever fra 5. klasse ut videregående. De siste årene har forskere slått alarm. Alle mulige statistikker i denne og andre undersøkelser som måler hvordan unge mennesker har det, pekte i helt feil retning. Mobbetallene var steget til himmels på få år.

Frida Holsten Gullestad

Hinton

Den britisk-kanadiske informatikaren og kognitive psykologen Geoffrey Hinton meiner at det finst ein ekte fare for at store språkmodellar som ChatGPT ein dag blir så smarte at dei klarer å lure og utmanøvrere oss – og kanskje til og med drepe og utslette oss. Mellom anna grunngir han dette med at han meiner å ha oppdaga at tidlege versjonar av ChatGPT klarte å resonnera seg fram til ting som ingen kunne ha fortalt modellen direkte. Den store frykta til Hinton er at den dagen vi let språkmodellane få høve til å endra sin eigen kode for å forbetre seg sjølve, kan det spinne heilt ut av kontroll utan at vi merkar det. Hintons perspektiv er truleg eit mindretalsperspektiv blant folk som forskar på kunstig intelligens, men han er ingen kven som helst. Tvert om vert han ofte kalla gudfaren til kunstig intelligens, og han har vunne nobelprisen i fysikk. Sjølv er eg endå meir oppteken av syskenbarnet hans, Joan Hinton. Ho var fysikar og jobba med å utvikla den fyrste atombomba på manhattanprosjektet. Då ho fekk sjå bilete av dei amerikanske atombombene som øydela Hiroshima og Nagasaki, vart ho så kvalm at ho flytta til det revolusjonære Kina i protest.

Aleksander Åsnes

Nissen

NRK får kjørt seg for tida. Statskanalen har måttet svare for sendingen av minnestunden til Charlie Kirk, en merkelig reportasje om terrorangrepet i London i 2005, klipping av Donald Trumps tale før stormingen av Kongressen, underholdningsprogrammer som «Maskorama» og «Ville fristelser», og – ikke minst – at de mener det er riktig at Israel deltar i Eurovision, men anbefalte at Russland skulle utestenges. Kritikken kommer fra både venstre og høyre politisk, og varierer i substans. Men i mange av sakene sliter NRK med å komme med gode svar. Det gjelder også i det som må kunne betegnes som en langt mindre alvorlig sak enn noen av de ovennevnte: julekalenderen «Nissene i skjul». Det er ingen tvil om at Herman Flesvigs karakter «Frederick» høres veldig lik ut – og åpenbart har tatt måten å snakke på – fra den avdøde treningsinfluenseren Scott Engh, kjent som «Coach Engh». Det framstår derfor merkelig når seriens produsent Jenny Vuong til VG insisterer på at «ingen av karakterene i serien er basert på virkelige personer». Flesvig selv sier at karakteren ikke er basert på én enkelt person, men «et snitt av en generasjon». Det er sikkert riktig, men sannheten her er nok også at innspillingen av serien begynte før Engh falt ned fra Gaustatoppen og døde i sommer, og at skaperne derfor tenker det er best å avvise koplingen fullstendig.

Jonas Henmo