På en frilørdag i 1984 spilte Oslo Filharmoniske Orkester, som det het fra 1980, inn en demotape av Tsjajkovskijs femte symfoni. Da hadde Mariss Jansons vært orkesterets dirigent siden 1979. Han var blitt mottatt med begeistring. Etter sin tiltredelseskonsert som sjefdirigent med orkesteret, fikk han glimrende kritikker i norsk presse. «Ny æra i Filharmonien», skrev Magne Hegdal i Dagbladet. Verket etter pause, der alltid dirigenten er i fokus siden solisten får breie seg før pause, var Tsjajkovskijs fjerde symfoni. Ikke tilfeldig, selvsagt. Det var nettopp symfoniene til denne komponisten som Oslo-Filharmonien skulle erobre musikkverdenen med.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
