Kronikk

Den feministiske stolleken

I kvinnekampens historie har mange grupper blitt ekskludert. La oss ikke gjenta feilene i transdebatten!

UTELATT: Da man kjempet for kvinners stemmerett i USA, ekskluderte hvite feminister svarte kvinner og urfolkskvinner, skriver Grace Tabea Tenga – nå ser vi samme ekskluderende tendens i transdebatten. Feminismen bør heller la seg inspirere av skikkelser som Marsha P. Johnson, som igangsatte Stonewallopprøret i 1969. FOTO: Netflix/courtesy Everett Collection UTELATT: Da man kjempet for kvinners stemmerett i USA, ekskluderte hvite feminister svarte kvinner og urfolkskvinner, skriver Grace Tabea Tenga – nå ser vi samme ekskluderende tendens i transdebatten. Feminismen bør heller la seg inspirere av skikkelser som Marsha P. Johnson, som igangsatte Stonewallopprøret i 1969. FOTO: Netflix/courtesy Everett Collection

Transkvinner er blant de mest marginaliserte kvinnene i samfunnet. Graden av diskriminering er så høy at en FN-rapport fra 2013 konkluderer med at transkvinner nærmest tvinges ut av arbeidsmarkedet og inn i overlevelsesarbeid som sexsalg. Hver femte transperson i Sverige har vært utsatt for fysisk vold. Man skulle tro at tvunget sexsalg og vold mot kvinner ville føre til at transkvinner hadde sin naturlige plass i kvinnekampen. Dessverre lider kvinnekampen historisk av en tendens til å være bevisst på bare noen kvinners undertrykking, men å være helt blinde for andres.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Nasjo­nal­par­kane har blitt reisemål for turistar og fri­lufts­folk – medan villreinen betaler prisen.

Om Trump, Paven og Viten­skapen.

Mens FN forhandler om en ny global skatte­re­form, ser de ut til å glemt hvorfor de finnes i utgangs­punktet.