Dagboka

Utdatert

  • Verden endrer seg. Det er mye som er usikkert, men én ting er helt sikkert: Ingenting er noen gang som det en gang var. Det er jo noe bra i det. Det betyr for eksempel at det kan være mulig å se for seg at ting man ikke er så fornøyd med, som tilbakekomsten av 80-tallsmote i bybildet eller markedsliberalismens frammarsj i Europa, kan være mulig å gjøre noe med. Men det kan også være utrolig irriterende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Avskåret Ishavet

Tromsø har siden ishavsnæringens og polarfarernes oppkomst på 1800-tallet vært «Porten til Ishavet». I nyere tid har byen også blitt det for polarforskere. I byen finner vi både Norsk Polarinstitutt og Norges arktiske universitet UiT som har store polarfaglige forskningsmiljøer. Svalbard er helt sentral i polarforskingen, og mange forskere bruker mye tid på øygruppa. Problemet er bare at de nå må bruke mye reisetid på å komme seg dit. De neste to ukene tilbyr SAS for eksempel kun to direktefly fra Tromsø til Longyearbyen, Norwegian har ingen. Eneste alternativ er å ta turen om ­hoved­staden for å bytte fly der. Forskerne i Tromsø fortviler.

Arendal

I andre halvdel av attenhundretalet var Arendal truleg den største sjøfartsbyen i Norden, og store delar av den norske handelsflåten var styrt herifrå. På dette tidspunktet var Noreg den tredje viktigaste sjøfartsnasjonen etter Storbritannia og USA, så Arendal var ein rik og mektig by. Seinare gjekk det nedover, og byen mista statusen sin. Etter 120 år i bakevja skulle det endeleg snu då Mette-Marit sin eldre bror Per Høiby kom på ideen om å leggje den norske varianten av det svenske lobbytreffet Almedalsveckan til byen. No kan folketalet stige med så mykje som tohundretusen menneske den andre veka i august kvart år. Det er ikkje så lett å bli klok på kva Arendalsuka eigentleg er, sjølv om eg har vore der kvart år i snart ti år. Truleg er Arendal den staden i verda eg har vore lengst utan å ha budd. Frå nærast kvar einaste kommune i Noreg kjem det folkevalde, byråkratar, offentleg tilsette og konsulentar i alle moglege selskap og føretak.

Diplomati

Fredag godkjente det amerikanske senatet Michael Kavoukjian som ny ambassadør til Norge. Kavoukjian er advokat med bakgrunn fra CIA, har norsk mor og armensk far, og ble foreslått som ambassadør av Trump i fjor. Han har gjennom mange år gitt store pengegaver til det republikanske partiet, i 2024 over sju millioner kroner. I en høring i Sentatets utenrikskomité i mai sa Kavoukjian at noe av det første han ville gjøre dersom han ble ambassadør til Norge, er å sette seg på et fly til Kirkenes og ha møter med norske forsvarstopper for å snakke om russisk og kinesisk aktivitet ved den norsk-russiske grensa og i Arktis, noe han mente ville sende et tydelig signal. Trump-utnevnte ambassadører har skapt kontroverser i flere europeiske land den siste tida. I Frankrike har USAs ambassadør Charles Kushner, faren til Trumps svigersønn, blitt kalt inn på teppet av franske myndigheter som mener han har blandet seg inn i fransk innenrikspolitikk gjennom kommentarer på X. I Belgia har ambassadør Bill White fått liknende kritikk for å ha beskyldt belgiske myndigheter for antisemittisme i forbindelse med etterforskingen av tre jødiske rabbinere for å ha drevet omskjæring, som ifølge belgisk lov kun kan utføres av leger. Også i Polen, Luxembourg og Tyrkia har Trump-utnevnte ambassadører skapt bølger i det diplomatiske miljøet.