Kronikk

Den frie filmpro­duk­sjonen

Ordningen med etterhåndsstøtte til film handler dypest sett om ytringsfrihet og kunstnerisk bredde.

BØRN ON: Filmer som «Børning» regnes ikke med i det gode selskap, men de har sin plass både på lerretet og i filmstøttesystemet, skriver forfatteren. FOTO: Haakon F. Lundkvist, Filmkameratene/NTB Haakon F. LundkvistBØRN ON: Filmer som «Børning» regnes ikke med i det gode selskap, men de har sin plass både på lerretet og i filmstøttesystemet, skriver forfatteren. FOTO: Haakon F. Lundkvist, Filmkameratene/NTB Haakon F. Lundkvist

En krig startet, en konge døde og en ny monark steg frem, skrev Harald Stanghelle i Aftenposten 17. januar om det utrolige døgnet en kald januardag for 30 år siden. Men samtidig åpnet også Tromsøfestivalen sin første utgave og den norske filmstøtten var i støpeskjeen som aldri før. Datidens system, med forhåndsgaranterte lån gitt av Statens filmproduksjonsutvalg og billettstøtten til alle norske filmer, kommersielle så vel som kunstneriske, skulle legges om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?