Jubileum

Ornette!

Kollektiv improvisasjon: I desember 1960 og i januar 1961 fant Ornette Coleman opp hjulet på nytt.

CHERRY & COLEMAN: Sammen på scenen i New York – helt bestemt Five Spot Café, stedet å være. FOTO: BOB PARENT/HULTON ARCHIVE/GETTY IMAGES Bob ParentCHERRY & COLEMAN: Sammen på scenen i New York – helt bestemt Five Spot Café, stedet å være. FOTO: BOB PARENT/HULTON ARCHIVE/GETTY IMAGES Bob Parent

Ornette Coleman hadde allerede vakt betydelig oppsikt før han 21. desember 1960 gikk i studio og sammen med syv medsammensvorne spilte inn «Free Jazz», albumet som, utilsiktet, ga navn til en hel, dog variert og mangslungen, musikalsk bevegelse. Med sin hvite altsaksofon og et hode fullt av ideer tilbragte Coleman noen år i Los Angeles sent femtitall og tok tentative steg mot en ny og banebrytende musikk og prøvde ut ulike bandsammensetninger i livesammenhenger samt i studio. Etter hvert fikk han spikret en kvartett med likesinnede som kunne hjelpe ham å sette ideene ut i live: Don Cherry på kompakt kornett (eller «lommetrompet», som han selv kalte det), Charlie Haden på kontrabass og Billy Higgins på trommer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.