Torbjørn Oppedal
Leker
Prosa
Tiden 2021, 74 sider
Det er et godt kjent faktum at spedbarns ansikter kan minne påfallende på gamle menn. Aldri skjer dette oftere enn i kunsten: av en eller annen grunn, intensjonelt eller ei, ser barn i den eldre billedkunsten ofte ut som middelaldrende til gamle gubber, forvokste og ikke så rent lite uhyggelige. Være seg et hyperbevisst Jesus-barn med to fingre løftet eller, som i tilfellet Torbjørn Oppedals «Leker», en skokk med nakne barn som med sine alvorlige bollefjes leker krig, slåsskamp, trillebår og huske – de framstår som forvrengte variasjoner over det voksne mennesket, like deler komiske (særlig Jesus) og merkverdige.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
