Som koronapermittert ble hun morellplukker i Telemark. Tilbake i Oslo startet Johanne Gullberg Reinertsen Norges eneste feministiske bokhandel.
Det bankes, borres og skrus utenfor butikkvinduene til den lille bokbutikken Gullberg & Bostadløkken i Kingos gate ved Alexander Kiellands plass i Oslo. Bokhandelen åpnet 1. desember og er så fersk at skiltet utenfor først monteres nå. Derav bankingen.
Vi er kommet for å møte butikksjef Johanne Gulberg Reinertsen. Sammen med venninna Ida Pallin Bostadløkken, har Reinertsen grunnlagt Norges første spesialbutikk for feministisk litteratur og sakprosa, eller som de beskriver den selv: «Et interseksjonelt, feministisk initiativ. En bruktbokhandel.»
– Jeg anbefaler kongestolen, sier Reiertsen og peker på en rokokko-aktig stol i fargene rød og gull.
Som alt annet her inne er den fra «gis bort»-seksjonen på Finn, forteller hun.
– Hvorfor feministisk bruktbokhandel?
– Vi savnet både flere bruktbokhandler i Oslo og et sted i byen hvor feminister kunne samles. I begynnelsen spøkte vi med at «vi kan jo bare åpne det selv», men så gjorde vi det, sier Reinertsen.
Ut av korona
Da pandemi og sosial stenging traff Norge våren 2020, ble Reinertsen permittert fra arbeidet i et IT-firma. I mangel på annen jobb plukket hun moreller på gården til moras kusine i Bø i Telemark.
– Det var en kjip følelse å være uten jobb, og jeg var litt på bunn. Men å bli morellplukker var en skikkelig opptur etter flere måneder med arbeidsledighet. I tillegg fikk jeg lære om moreller og bli bedre kjent med den delen av familien. Og: jeg fikk spise så mye moreller jeg ville.
Tilbake i Oslo, etter morellsesongens slutt, ble det tid til å realisere bokbutikken. Bokhandelen begynte først på nett og ble fysisk butikk i desember etter at det feministiske tidsskriftet Fett og det feministiske forlaget Brød & Roser ble med på laget.
– Vi vil bli et sted for alle feminister, og vil ikke være alene. Derfor spurte vi i sosiale medier, og både Fett og Brød & Roser var gira. Da skjedde plutselig ting veldig fort.
– Hvordan var oppstarten?
– Det var skummelt. Jeg er en «doer», men kanskje ikke en initiativtaker. Det gikk likevel så slag-i-slag at det skumle forsvant litt.
– Mange fysiske bokhandlere sliter. Likevel satser dere?
– Sannheten er at det omsettes bøker for hundrevis av millioner kroner i året. Samtidig er vi nisjebutikk, med litt mindre utvalg, spesialtilpasset et marked. Bookis, bruktbokhandelen på nett, omsetter også for millioner. Det viser at det fremdeles er et marked.
Evig lesehest
Et poeng for butikken er at skjønnlitteratur kan gi en bedre inngang til å forstå kjønnsdebatten. Eller som det heter på nettsida: «Lær om kjønn fra andre steder enn fra polariserte debatter i media. Les skjønnlitteratur heller!». For Reinertsen er det en utdanning som har vart hele livet.
Sine første leveår tilbrakte hun i Sandnes, med hjemmeværende mor og far i oljebransjen.
– Min mor var utdannet kriminolog, var operasanger og er i dag rektor på en barneskole, men vi var fire søstre født ganske tett, så da valgte hun å være hjemme noen år.
Moren tok ofte henne og de tre søstrene med på biblioteket, og finnes det en riktig beskrivelse av Reinertsen som barn, må det være «lesehest».
– Da jeg var liten, likte jeg aller best å lese. Mamma var litt sånn «du må faktisk treffe folk også» der en stund. Bestevenninna mi i dag var veldig ofte hjemme hos oss, men hun måtte bare gå igjen, fordi jeg satt bare og leste. Jeg tenkte bare «takk Gud, der gikk hun. Nå kan jeg endelig lese ferdig».
– Så du hadde ikke blitt så overrasket om noen fortalte deg som barn at du kom til å drive bokhandel i Oslo innen du var 28?
– Jo, virkelig, det hadde jeg. Dette har vært en totalt ny retning i livet. Jeg kjente ingen som var i nærheten av å gjøre noe lignende.
Hesteridning i Kairo
Da Reinertsen var tolv, flyttet hele familien til Kairo på grunn av farens jobb. Det ble et privilegert liv bak murer, og hun gikk på den amerikanske skolen med de aller rikeste egypterne. Deriblant sønnen til tidligere president Hosni Mubarak. Hennes introduksjon til litteraturen ble også preget av årene i Kairo.
– Vi leste kun klassikere på engelsk. Det er nok få norske ungdomsskoleelever som har nigerianske Chinua Achebe på pensumlista. Samtidig har jeg måttet sette opp egne pensumlister som voksen og lese Sigrid Undset og Herbjørg Wassmo.
På et vis ble de tre årene oppholdet varte også definerende for Reinertsen. Da hun kom tilbake til Norge og Sandnes, insisterte hun på å fortsette på den internasjonale skolen på videregående. Siden ble det studier i Aberdeen, og det var ikke før hun begynte på en master i sosialpsykologi at hun igjen måtte tilegne seg kunnskap på norsk.
– Jeg er fremdeles mye flinkere i engelsk enn norsk. Det er litt kjipt å jobbe med bøker og være avhengig av å sende tekster videre for dobbeltsjekk før det kan publiseres. Det er særskrivingsfeil og kommafeil.
Vanskelig med Potter
Ett av de faste spørsmålene i dette intervjuet er «Hvilken bok har betydd mest for deg?» Egentlig er svaret for Reinertsen enkelt: Harry Potter-serien av J.K. Rowling. Men for bokhandlerkollegaene har Rowling blitt en vanskelig forfatter.
Bakgrunnen er at bokhandelen også er «interseksjonell» (et begrep laget av Kimberlé Crenshaw). Det betyr en feminisme som, ifølge Feministisk Initiativ, ser sammenhenger «mellom ulike sosiale kategorier (kjønn, alder, etnisitet og så videre) og hvordan de påvirker dine leve- og livsvilkår».
Potter-forfatter Rowling har havnet i debatt med deler av denne feminismen på grunn av uttalelser knyttet til transpersoner og kjønn. Dette har også preget diskusjonen i bokhandelen.
– Mange er enormt glad i Harry Potter, og så kommer disse kommentarene og meningene som er vanskelig for meg å forstå hvor kommer fra. Vi har diskutert dette mye den siste tida og funnet ut at vi ikke har plass til henne i hyllene. Vi opplever at hun aktivt motarbeider transmiljøet. Det er trist og hjerteskjærende for mange i min generasjon, som har vokst opp med Harry Potter.
– Er hun ikke bare litt misforstått?
– I begynnelsen kunne vi kanskje si det, men det har ikke sluttet. Jeg føler hun tar noen andre hensyn i likestillingskampen, som jeg ikke er enig i. Det er så mye vold mot transpersoner i verden, og at en av verdens mektigste kvinner bruker sin stemme mot en allerede marginalisert gruppe, hjelper ingen.
Mimrende kunder
For butikken i Kingos ble julehandelen en perfekt kickstart. Naboer kom med hjemmebakte sjokoladekjeks, og feminister fra en annen tid har allerede rukket å bli faste kunder.
– Kvinner fra kvinnebevegelsen på 70-tallet kommer innom for å donere litt bøker, gi tommelen opp og slå av en prat. Det er veldig kjekt.
I hyllene står ellers mest brukte bøker, men også litt nytt. Mest kvinner, men også noen menn. Her finner vi alt fra klassiske barnebøker av Astrid Lindgren og Anne-Cath Vestly, via memoarbøkene til Marguerite Duras og Patti Smith til romaner av Margaret Atwood og Toni Morrison.
– Det er kjente forfattere, men målet er å også selge mer ukjente forfattere og gi et bredt tilbud innen feminisme – det man til vanlig ikke finner på Norli, sier Reinertsen.
Litteratur mot krise
Både hun og medeier Bostadløkken er miljøarbeidere ved Thereses hus på Bislett, et par busstopp vest for den feministiske bokbutikken. Reinertsen fikk jobb der etter koronapermisjonen. Thereses hus driftes av Oslo kommune og er et tilbud som gir «akuttopphold for kvinner i aktiv rus uten fast eller midlertidig bosted».
På Thereses hus ender de ofte med å snakke om bøker og skriving med kvinnene som bor og bruker stedet. Og feministkollektivet rundt bokhandelen ønsker å tilby skjønnlitteratur-kurs til kvinner i rusomsorgen.
– De får jo aldri muligheten til å være med på litteraturarrangementer og slikt. De leser mye og skriver mye dikt. Å snakke med dem om noe annet enn problemer med rus og offentlige etater er ofte en god ting. Litteratur er da et godt samtaleemne.
Hun tror lavterskelkurs i litteratur og skriving kan gi disse kvinnene mye.
– Dette er mennesker som har opplevd forferdelige ting. Å gi denne gruppa en mer strukturert inngang til litteraturen er viktig.
– Hva brenner du for?
– At alle folk skal få lese litteratur og få utdanning generelt. Nå har vi sett stormingen av kongressen i USA, hva det betyr å ikke satse på utdanning, men heller la internett ta seg av det. I den konteksten er det ikke kontroversielt å si at litteratur og utdanning er et viktig verktøy å brenne for.
– Hva er det med litteraturen som engasjerer deg?
– Det er det å kunne bli med på noe helt annet enn mitt eget liv. Og så er det språket. Det er en del bøker hvor det ikke skjer så mye, men språket er så fint skrevet at det ikke er så viktig.