Da jeg som tenåring midt på nittitallet begynte å jobbe i Asker Radio og Musikkhandel, var det fortsatt kassetter til salgs i sjappa, tilpasset bil, trekkspill og danseband. Ellers gikk det i cd og atter cd, med eget bord for «mimremusikk» før retromani var et begrep, med fyldig KKV-stativ og med en klassiskavdeling som dilta etter Kjell Hillvegs anbefalinger. Og med et bakrom proppa fullt av lp-plater som ingen ville ha, ikke for en femmer engang, og selv ikke om skivene het «Materialtretthet» eller «Hunky Dory». Vinyl-fallet var brutalt og virket endelig, som cd-fallet da internett begynte å tilby raskere og nyere alternativer.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
