«I den jødiske tradisjonen sier man at et menneske dør to ganger. Den første gangen er når hjertet slutter å banke og synapsene i hjernen slukker, som i en by der strømmen går. Den andre gangen er når navnet til den døde sies, leses eller tenkes for siste gang, femti eller hundre eller fire hundre år senere.» Så heter det i begynnelsen av Simon Strangers «Leksikon om lys og mørke», en roman hvor nazistenes herjinger i Norge koples sammen med en tragisk familiehistorie og tortur av jøder i Trondheim by. Stranger er selvsagt ikke unik i å holde fram denne dødsmyten, som også er distinkt til stede i Kristin Bergets nye bok – hvor tittelen burde være nok til å skjønne at her er ikke benevnelsene like entydige.
Økologi: Kristin Bergets dikt balanserer vakkert mellom det abstrakte og konkrete.
Et eksistensielt trykk
