Allerede abonnent? Logg inn
På søndag ga Norges VM-seier mot Brasil utslag på Richters skala. Før fotballkampen hadde byrådet i Trondheim greid å arrangere en halvtimes roing på torget, før alle måtte gå hver til sin tv-skjerm, hjemme eller på byens utested. Den eventuelle folkefeiringen oppsto spontant, i ettertid, på eget initiativ i gata. Nå har Olav Tryggvason-statuen fått flaggkappe, og folket krever gratis visning av lørdagens kvartfinale mot England: På torget, for alle. Byrådsleder Ketil Reinskou (H) har sagt til Adresseavisen at han vil prøve å få det til. Men først må han finne noen som kan organisere, og noen som kan betale, sier han. Kanskje hinter han til egen ordfører, Kent Ranum (H), som tidligere i vår hadde bursdagsfest for 600 gjester med konsert i Nidarosdomen og forestilling på Nye Hjorten Teater, betalt av egen lomme, Det er feiende flott om rikingene tar regningen.
Frida Holsten GullestadEtter et eventyr av en seier over Brasil våknet jeg til nyheten om at Norge skal møte England i kvartfinalen. Det blir dritspennende, men skaper utfordringer. Tilfeldighetene vil ha det til at jeg og min eldste datter er på ferie i London i helga. Norges neste seier må for vår del heies fram på bortebane. Nå trenger jeg et trygt sted i verdens mest fotballgærne land, hvor jeg og datter kan juble hemningsløst. Ideelt sett burde det være med et stort overtall av nordmenn, for jeg er ikke på mitt beste når VM-kampene står på. Tvert imot er det vedvarende tortur så lenge vi ikke leder med minst to mål.
Jo SkårderudI startellevaren i kampen mot Brasil hadde to av elleve spelarar nynorsk som hovudmål (eller tre, dersom Fredrik Aursnes starta). I 1998 var talet fire, og den gongen var begge målscorarane nynorskfolk. Dagens landslag syner fram sigeren til regionsentera i det norske samfunnet. Spelarane i 1998 kom frå små grender som Flo, Grodås og Rekdal. No er det ingen spelarar som er oppvaksen på gard. Derimot kjem dei frå stader som Hammerfest, Volda, Lyngdal, Bodø, Bryne og Langhus. Erling Braut Haaland har uttrykt eit ønske om å bu på ein gard på Jæren når han er ferdig som fotballspelar.
Aleksander Åsnes