Selv rasismen har sine komiske øyeblikk. I mange familier i Vesten med røtter i Sør-Asia fortelles det for eksempel historier om hva den nylig innvandrede slektningen gjorde da vedkommende for første gang opplevde å bli kalt p-ordet. Slektningen – la oss for enkelthets skyld kalle ham onkelen – svarte sin hvite motpart, så høflig han kunne, at han slettes ikke var fra Pakistan, men India, Bangladesh, Sri Lanka eller hvor enn det riktige opprinnelseslandet måtte ha vært.
Hva kan dagens antirasister lære av tidligere generasjoner aktivister?
OPPRØRETS TOLKER
