Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Fyrer

Mandag kveld ble deler av Kautokeino i Finnmark strømløse. 68 husstander og mange hytter øst for kommunesenteret gikk i svart. Det var 30 kalde minusgrader i de aktuelle områdene, og det eneste som skjedde, var at røyken steg loddrett opp fra pipene. Mange steder i landet ville en slik situasjon skapt panikk og nærmest fare for liv. Spesielt i områder der bolighusene ikke har pipe og muligheter til å fyre med ved. Men i Kautokeino gikk livet sin vante gang. Kommunedirektør Karin Hætta undersøkte om noen trengte kommunal bistand, men svaret var nei. Omtrent fem timer etter strømbruddet kom strømmen tilbake. Nettselskapet Vissi er leverandør og brukte tid på å finne feilen. Selskapets folk dro ut med snøscooter i mørket og kulda og fant feil på høyspentnettet mellom Stahkkajavri og Avzze. Og fikk fikset linja så raskt som mulig. Heller ikke Vissir ble møtt med klager eller stygge ord. Også i nabokommunen Karasjok ser folket rolig på kulde og uforutsette ting.

Ole Magnus Rapp

Kveldsfly

Plutselig kuttet SAS sin kveldsrute fra Kirkenes til Oslo. Både næringslivet, privatreisende, Forsvaret, lokalpolitikere og alle andre mener dette er på kollisjonskurs med regjeringens mål for Øst-Finnmark. Regjeringen kaller Øst-Finnmark for Norges geopolitiske frontlinje. Det må bo folk i regionen, og det må være næringsliv og aktivitet. Myndighetene påpeker at «folk i husan» dreier seg om samfunnssikkerhet og nasjonal suverenitet. Tilstedeværelse er avgjørende, det samme er god kommunikasjon.

Ole Magnus Rapp

12 uker

Så lenge jeg kan huske, har jeg visst om den uskrevne regelen om at en kvinne skal holde graviditeten hemmelig de første tolv ukene. Men hvorfor er det sånn egentlig? La meg først og fremst bare understreke at jeg ikke sikter til å dele nyheten med gud og værmann på sosiale medier, men sikter til å dele med nærmeste familie og venner. Det å være gravid er så sårbart, både på grunn av de fysiske plagene som kvalme og utmattelse, men også de hormonelle endringene. Personlig synes jeg det tøffeste har vært redselen for å miste. I nesten tre måneder hadde jeg angst for å gå på do fordi jeg var redd for å oppdage blod. Redselen kunne bli så overveldende at jeg valgte ofte å bli hjemme istedenfor å prøve å leve et normalt liv. I tillegg skulle alt holdes hemmelig. Dermed ble internett min nærmeste venn i den mest ensomme perioden av svangerskapet.

Lara Rashid