Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Kjære Gud?

Har du hørt om fastlegen som anbefalte pasienten sin om å be til Gud for å bli frisk? Det høres ut som starten på en vits, men for en pasient ved et legesenter på Jæren er det alvor. Stavanger Aftenblad skriver at Statens helsetilsyn i sommer fikk «et varsel om en alvorlig hendelse». I klaga heter det at pasienten «skal ha blitt anmodet av fastlegen om å be til Gud for å helbrede sykdom». Fastlegen svarer at han ikke husker hvordan de kom inn på temaet om bønn. «Men jeg spurte han om han hadde noen form for tro, hvor han svarte at han var kristen. På bakgrunn av dette, sa jeg noe om at jeg hadde tro på kraft i bønn», skriver fastlegen i et tilsvar. Dette virker da ikke så ille, vel? Uansett hvor man henter krafta til å tenke positive tanker – fra oven eller andre steder – kan dét ha mye for seg i en tøff situasjon. Men vent litt, handlet det bare om å tro på «kraft i bønn»? Ifølge pasienten skal fastlegen ha fortalt «at han hadde opplevd at flere alvorlige sykdommer hadde blitt helbredet ved hjelp av bønn».

Bjørn S. Kristiansen

Menn

Det bygges mye i Oslo sentrum for tida. Også rundt Grønland, der avisa har kontorer. Det betyr at jeg, fra mitt kontorvindu i sjette etasje, har orkesterplass til store byggeplasser med gigantiske heisekraner, som er i full sving med å oppføre Veldig Høye Bygg. Da gjør man seg jo tanker. Eller burde jeg si mann gjør seg tanker? Det har seg slik at jeg deler kontor med en annen skjeggete mann som pusher femti. Og av og til snakker man jo sammen, til og med sånne som oss.

Pål Hellesnes

Terapi

I går kunne VG bringe «nyheten» om at Billie, forsvarets terapihund, var tilgjengelig utenfor Slottskapellet i Oslo, for å gi kos til folk som måtte trenge ham. VG, Dagbladet og Nettavisen slo stort opp at en stortingsrepresentant fra Ap ikke var klar over fotoforbudet inne i kapellet og hadde tatt mobilbilder av kongens båre. Saken ble avslørt av NRKs direktesendte bilder fra kapellet, som også viste båren. Riktignok har en konge gått bort, og vi har fått en ny. Men må dekningen være så kongeservil og altomfattende? Vi setter ikke mer pris på Harald av at Nettavisen mobber en ung Ap-politiker? Eller av at politikere ikke skal få uttale seg om politikk i to uker? Vi er et monarki, men det er faktisk mulig både å gå i trapp og tygge tyggegummi samtidig. Vi kan sørge og holde demokratiets mange samtaler i gang. Under all kongehyllesten ulmer også tidligere overdekkede saker, som i sorgen underkommuniseres, men som uansett er der: Dronning Mette-Marits forbindelser med den overgrepsdømte amerikaneren Jeffrey Epstein. At dronningens sønn Marius Borg Høiby soner med fotlenke på Skaugum, med nye rettsrunder på vei.

Frida Holsten Gullestad