Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Flere bo­steds­løse i Norge

Over 4197 personer var i 2025 bostedsløse. Halvparten av disse bor i Norges største byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette viser nye tall fra by-og regionforskningsinstituttet Nibr, som gjennomførte kartleggingen på oppdrag fra Husbanken. Samtidig er det færre unge enn før som ikke har et sted å bo. ©NTB.

Folkelig

For 25 år siden var det et parti som fikk åtte prosent av stemmene i skolevalget, som hadde som sin hovedkampsak at alt skulle bestemmes gjennom folkeavstemninger. Men Det Politiske Parti fikk bare 0,8 prosent i det faktisk valget, og ble kjapt nedlagt. Kanskje like greit. Men folkeavstemninger, derimot, det har det faktisk vært en god del av. Noen tenker kanskje på EF/EU-avstemningene, men de er unntaket, for de er nasjonale. Det er lokalt det skjer. Fra 1970 til 2025 har det vært hele 992 folkeavstemninger lokalt, forteller Statistisk sentralbyrå oss.

Pål Hellesnes

Go’foten

Go’fot-teorien er noe enhver trønder har hørt om i enten konfirmasjoner eller politiske debatter. Den stammer fra den legendariske fotballtreneren til Rosenborg fotballklubb, Nils Arne Eggen. Teorien er enkelt forklart at en skal spille hverandre gode på et lag, at en skal sentre ballen til medspillernes go’fot. Teorien er i grunnen umulig å ikke ha blitt introdusert for som trønder, og den skal motivere alle og enhver til samhold og god stemning. En skulle tro denne ledelses- og samhandlingsfilosofien i hvert fall gjennomsyret Eggen selv. Svaret «æ bestemt oss», på spørsmål på hvorfor RBK gjorde det så dårlig på bortekamper på 1990 tallet, føler jeg er nesten mer representativt. «Éin må bestæm.

Brage Arctander Dingsøyr