Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Ventetid

Tirsdag fortalte en kvinne til NRK at hun ba om abort da hun var 8 uker på vei, og ikke fikk den utført før hun var over 11 uker på vei. «Det er uker vi helst ikke vil vente. En tar jo ikke abort for moro skyld», sa kvinnen til NRK. Hun la til: «Man vil ikke bli knytta til fosteret, og derfor burde det være en rett vi har til å ta abort så tidlig som mulig». Da grensa for selvbestemt abort i fjor ble økt fra 12 til 18 uker, kom det med lovnader om at det ikke skulle føre til flere sene aborter. Men tall fra Abortregisteret under Folkehelseinstituttet (FHI) viser at nettopp dette nå har skjedd. Lege Mette Løkeland Stai ved Medisinsk fødselsregister spør seg om grunnen.

Frida Holsten Gullestad

Vrang

I går var en av toppsakene i VG og Aftenposten at forfatter Anne Holt gir seg på Facebook. Det er fullt mulig å tenke at der gikk startskuddet for årets agurksesong. Men bi litt. Nyheten kan være et tegn på at noe større er i emning i denne rare tida vi lever i. Alle vet at vi burde slette Facebook-brukeren vår, men få gjør det. Folk fortsetter å sende festinvitasjoner der, som gjør at man tidvis må skrolle seg igjennom uoversiktlig vas for kanskje å få med seg invitten. Eller kanskje overse den fordi algoritmene spekulerer i en viss forvirring.

Frida Holsten Gullestad

Spytech II

Lesere av denne spalta vet at Palantir har inngått en lukrativ avtale med det offentlige britiske helsevesenet NHS og kan få tilgang til identifiserbare pasientipplysninger. Men det er ikke bare tilliten mellom britiske pasienter og myndighetene som trues av Palantirs altseende øyne. Nye utviklinger på businessfronten gjør at også journalister bør se seg over skuldra. Nå har nemlig startupselskapet Objection lansert en ny programvare som skal gjøre det mulig for hvem som helst å kjempe mot pressa – uten å bekymre seg for store advokatkostnader. Enkeltpersoner eller organisasjoner som mener seg urettmessig omtalt av media, skal kunne klage til Objection. Klaga behandles i et «KI-tribunal», en slags jury bestående av store språkmodeller som Chat GPT, Anthropic, Goole AI og XAI. KI-en vil publisere en «uavhengig» dom på om en nyhetsartikkel er sannferdig eller ikke, og vil også lage en liste der journalister rangeres etter hvor etterrettelige de er. Bortsett fra det ironiske ved at store språkmodeller ofte er forutinntatte og gir feil svar, påpeker kritikere også at Objection driver selvjustis og oppfordrer til brudd på kildevernet. Bak Obejction står den australske businessmannen Aron D’Souza.

Pernille Ekornrud Grøndal