Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Haikjeft

Forberedelsene til VM i alpint i Narvik har startet. Første offer er musikkpaviljongen, på folkemunne kalt «Haikjeften». Siden 1964 har den spesielle scenen tronet midt i sentrum, oppe på taket av parkhallene, og den har i perioder blitt mye benyttet. Paviljongen i armert betong er tegnet av den kjente arkitekten Jan Inge Hovig, bedre kjent som mannen til tv-kokken Ingrid Espelid Hovig. Arkitekten var i flere år leid inn for å «rydde opp» i Narvik sentrum for å få et visst by-preg over malmbyen. Men nå er Haikjeften historie. Solide maskiner har knust den.

Ole Magnus Rapp

Jokernord

Trondheimspolitikken er kastet ut i et spennende kaos etter at byrådet ble enige seg imellom om noe så kjedelig som en samferdselsplan. Et nytt kjøremønster i sentrum inneholder nok krutt til å sprenge et skjørt byrådssamarbeid som sitter med en stemmes overvekt. De som elsker bil og vil kjøre som før, står mot de som mener buss og sykler også bør prioriteres, og at gjennomkjøringen bør begrenses. Problemet er at Høyre er uenige med seg selv: Høyre i byrådet har støttet MDGs hjertebarn, å få mindre kjøring i sentrum. Høyre i bystyregruppa har dømt den nye samferdselsplanen nord og ned, en plan som kunne fått flertall gjennom støtte fra Rødt og SV. Og sjekk dette: Høyre styrer et mindretallsbyråd med MDG og Venstre. De tre partiene har flertall kun gjennom en allianse med småpartiene KrF, Sp og PP.

Frida Holsten Gullestad

Bedre før

Psykologiprofessor Johannes Hatfield ba 812 norske lærere om å sammenlikne dagens elever med elever de hadde for 20 år siden. Forskjellene er store, er de fleste lærerne enige om. De mener dagens elever har dårligere akademiske evner, mindre motivasjon, mindre utholdenhet og dårligere konsentrasjon. Lærerne rapporterte også om mer aggressiv atferd, manglende evne til å regulere følelser og problemer med å respektere autoriteter. Hatfield mener svarene fra lærerne ikke bare handler om at alle mener ting var bedre før, men at de skyldes store samfunnsendringer de siste 20 årene, særlig knytta til digital utvikling og internett. Han peker på tre forklaringer i et intervju med forskning.no: Økt skjermbruk, mer ettergivende foreldre og en skolepolitikk som undergraver lærernes autonomi. Det er lett å nikke gjenkjennende til lærernes refleksjoner, for det er mye som tyder på at den oppvoksende generasjonen har fått et visst preg av kombinasjonen lett tilgjengelig digital underholdning og foreldre som ikke klarer å si nei. Bare se på reaksjonen fra VG-kommentator Astrid Meland på Helsedirektoratets nye skjermråd.

Ida Søraunet Wangberg