Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Luftig

I dag er det 100 år siden luftskipet «Norge» mellomlandet på Ekebergsletta, på vei fra Italia til Nordpolen, via Oslo, St. Petersburg, Vadsø og Ny-Ålesund. Mange tusen var samlet rundt luftskipsmasta og ønsket polfarerne lykke til. Roald Amundsen var ekspedisjonsleder, Umberto Nobile var konstruktør og fører. og amerikaneren Lincoln Ellsworth var sponsor. Disse tre, sammen med et mannskap på 13, tok av fra Ny-Ålesund 11.

Ole Magnus Rapp

Livbåt

Fredag kveld landet de på jorda igjen. Lørdag holdt de fire astronautene pressekonferanse. «Artemis II» har for første gang på over 50 år flydd mennesket rundt månen, og lenger ut i verdensrommet enn vi noensinne har vært tidligere. For første gang var en kvinne, en svart person og en ikke-amerikaner med blant mannskapet. De ba oss se dem som representerer for oss alle. Nyheten om ferden har blitt tatt imot med glede. Vi trenger sårt en dose gode nyheter.

Frida Holsten Gullestad

Spytech

Spytech-firmaet Palantir og deres ansatte leverer ikke bare militærteknologi, (såkalt) forebyggende politiarbeid og masseovervåking. Selskapet har også klart å sette de lange klørne sine dypt inn i det offentlige britiske helsevesenet, NHS. Samarbeidet mellom NHS og Palantir har pågått i flere år, og på tampen av fjoråret inngikk de en kontrakt verdt 240 millioner pund. Ifølge avtalen skal Palantir levere «dataanalysekapabiliteter for strategiske og taktiske beslutningsprosesser i sanntid». Eller masseovervåking av britenes helsedata, om du vil. Det britiske legeforbundet, samt en rekke jurister og menneskerettighetsaktivister har protestert heftig mot kontrakten. Mange peker på at den legger til rette for myndighetsmisbruk og ulovlig overvåking, og frykter amerikanske tilstander. I USA har nemlig ICE brukt Palantir til å kople immigrasjons- og helsedata til å spore opp enkeltpersoner og deportere dem.

Pernille Ekornrud Grøndal