Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Ensom

Jula kan være kos, god mat og hyggelig familiesamvær. Men for mange er den også høytida for ensomhet. En ny undersøkelse fra Kirkens Bymisjon viser at én av fire nordmenn føler seg ensomme i jula. Det gjelder særlig unge og kvinner. Mange av dem kjenner på sosialt press, ikke minst forsterket av sosiale medier, og skam over ikke å ha noe sted å være. Mange er borte fra familiene sine på grunn av jobb eller dårlig råd, og andre har bare ikke så mange å spille på. I en individualistisk kultur som den norske, der kjernefamilien står über alles, er det ikke bare enkelt å stå på utsida.

Pernille Ekornrud Grøndal

We need Florida!

På en dag som denne må det være lov å lufte et gaveønske, en drøm mange i landet lengst nord bærer på: Vi trenger sol og varme. Vi har den siste tida lært framgangsmåten, fra sjefen i et stort land som vi inntil nylig så opp til og likte å sammenlikne oss med. Florida, den lille halvøya, har sol også vinterstid, og visstnok fine strender både mot vest, sør og øst. Her skal være fine badetemperaturer året rundt, golfbaner og lekeland. Vinterkalde nordmenn trenger Florida av strategiske grunner. Fylkesmannen i Finnmark må snarest få oppdraget som forhandlingsleder og spesialutsending. Noen har sagt at Florida tilhører en sammenslutning av stater som kalles USA.

Ole Magnus Rapp

Amming

Jeg har flere ganger spøkefullt foreslått for venner som skal få barn samtidig som meg, at vi kan amme hverandres babyer for å avlaste hverandre. Som regel har jeg raskt trukket forslaget tilbake og forklart at det var ment som en vits. Men personlig synes jeg ikke å amme hverandres barn er unaturlig. Jeg har lært at dette er noe mange opplever som ekkelt, og derfor foreslår jeg det aldri seriøst. Likevel forstår jeg ikke helt logikken bak denne motviljen. Spesielt ikke når det i praksis knapt finnes negative konsekvenser av det, utover at det kan oppleves som rart. Tvert imot er det mye som taler for at det kan være positivt. I mange kulturer er det normalt at mødre avlaster hverandre ved også å kunne gi hverandres barn mat.

Lara Rashid