Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Aktuell

1. mai-toget er blitt en arena for pampemakt», sa den profilerte politikeren. Arbeidernes internasjonale kampdag har «utspilt sin rolle på mange måter, vårt demokratiske samfunn endres ikke ved at man går i tog», kunne vi høre. Du tenker kanskje at det er KrFU-leder Ingrid Olina Hovland det er snakk om, fra vårens utspill om å avskaffe 1. mai som fridag? Men nei, det er Mazyar Keshvari i Oslo Frp, fra 2009, sitatene kommer fra. Eller vent, var det kanskje FpU-leder Atle Simonsens utspill fra 2015? Han mente i alle fall at dagen hadde utspilt sin rolle, blant annet fordi parolene «handlet om asylbarn, nei til atomvåpen, Israel/Palestina-konflikten og nynorsk». Sannheten er vel at det kunne vært hvilken som helst av dem eller mange andre.

Pål Hellesnes

I moskeen

Han er fra sør i Beirut og har etablert seg sør i Oslo. For en drøy uke siden møtte jeg imam Sheikh Mahmoud Jalloul i sjia-moskeen på Hauketo. Flere av medlemmene i moskeen har mistet sine kjære i Israels gjentatte angrep på Libanon. Minst 2294 personer er drept siden 2. mars, ifølge libanesiske helsemyndigheter. Israels krig mot Hizbollah rammer sivile sjiamuslimer i stor grad. I sør truer Israel med å angripe kristne landsbyer dersom de huser sjiamuslimske flyktninger. Under sånne omstendigheter er det vanskelig å beholde sin menneskelighet. I Norge har menneskeligheten bedre kår, mente Jalloul. «Det jeg mistet da jeg kom til Norge for 40 år siden, var kontakten med barndomsvenner.

Åse Brandvold

Uføresett

Søndagsvakta enda med eit punktert sykkeldekk. Det skjer innimellom, og det er så irriterande at dagen blei heilt øydelagt. Sykkelen er det viktigaste transportmiddelet i livet, og utan den blir alt vanskelegare. Sykkelen er stor og tung, og no må han på reparasjon. For to av ti er ei uføresett utgift vanskeleg inn i ein trong økonomi. Før helga kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med ein fersk statistikk om levekårsutfordringar, som illustrerer fattigdomsproblem i ulike grupper i befolkninga. Her går det fram at 20,6 prosent ikkje har moglegheit til å klara ei uføresett utgift.

Anne Kari Hinna