Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Lånt tid

Gradestokken her i Oslo har kanskje ikke innsett det enda, men sommeren er over. Selv om jeg fortsatt cosplayer voksen kontorrotte en uke til, går jeg nok en høst i møte som student. Dette blir den siste – bank i bordet. Det er ikke det at jeg føler meg utlært, eller ikke kunne tenke meg noen flere år med lange kaffepauser, lange lunsjer, lange fredagspilser og ja, selvsagt en forelesning her og der. Men nå er det nok. Summen av alle årene med læring har blitt et stort tall, i blinkende rødt, på lånekassen.no. Om bare ikke digitaliseringen av de offentlige tjenestene hadde kommet så langt, så kunne jeg ha nytt resten av studietida lykkelig uvitende om regningen som kommer i posten neste høst. Min generasjon er flasket opp på ideen om at studielånet er det gunstigste lånet man kan få.

Josefine Gjerde

Norge rundt

På rikskringkasteren NRK kan man lese at de som eier dette riket, kongeparet, snart er ferdig med å besøke alle eksemplarer av Norges laveste forvaltningsorgan, nemlig kommunene. Her kan en kanskje innvende at bydeler er mindre, men å flotte seg med å si at en bor et sted med bydelsadministrasjon er det kun Oslo-borgere som kan. Det er hele 357 kommuner i Norge, og Kongen eller Dronningen har altså aldri vært på offisielt besøk i verken Rindalen, Høylandet, Siljan eller Nissedal, ifølge NRK. Hvordan de tar det der, vet jeg ikke. Felles for de alle er at de ikke har strandlinje. Det er sikkert ingen tilfeldighet med en konge som er så glad i seiling, og seinest deltok i verdensmesterskapet i 2022. Uansett har kongen fått god hjelp fra politisk hold, med en rekke kommunesammenslåinger de seinere år. Det har også jeg fått.

Brage Arctander Dingsøyr

Desinfo

Til årets skolestart vet ikke myndighetene helt hvordan de skal håndtere kunstig intelligens. Foreløpig legger Utdanningsdirektoratet seg på et slags kortfattet føre-var på sine nettsider: Barn fra 1. til 7. klasse skal ikke ha tilgang til kunstig intelligens. På ungdomsskolen skal det brukes «gradvis og forsiktig gitt at lærerne har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse». På videregående skal elevene rett og slett lære seg å bruke KI faglig, intet mindre. Imens har Felleskoleutvalget nettopp levert sin rapport, som fastslår fire fete risikoer ved bruk av KI i skolen: 1) underminering av demokratiet, ved at teknologien forsterker polarisering, ødelegger kritisk tenkning og sprer desinformasjon.

Frida Holsten Gullestad