Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Samtale

På torsdag arrangerte Pressens hus en panelsamtale for å diskutere hvorfor høyreekstremisme ikke vies mer oppmerksomhet i norske medier. Utgangspunktet var Charlie Kirk-debatten Fredrik Solvang ledet på NRK. Solvang selv var blant debattantene. Solvang sa at han var overrasket over at «selv en så moderat skikkelse som Kirk» ikke dukket opp i hans feed. Kirk har hatt mange kontroversielle uttalelser, som da han tok til orde for offentlige henrettelser og sa at barn fra tolvårsalderen burde se på. Han har også uttalt at borgerrettsloven fra 1964 var en tabbe, samt støttet den konspiratoriske «the great replacement»-teorien om at immigranter kommer til USA for å erstatte den hvite rase. På spørsmål om Donald Trump er høyreekstrem, svarte frilansjournalist Lasse Josephsen med å definere forskjellen på høyreradikale og høyreekstremister. Han sa at høyreradikale vil jobbe innenfor parlamentarismens rammer og ikke bruker vold.

Martine de Pierro

Hemsko

Donald Trump, som jo gjerne vil bli sett på som en ridder i skinnende rustning, henvendte seg til det iranske folk for noen uker siden:«Hjelpa er på vei», bedyret han, da bildene og vitnesbyrdene fra Iran om nedslaktingen av sivile demonstranter begynte å sive ut, til tross for at det iranske regimet sørget for at internett var – og fortsatt er – stengt ned. Så langt anslår et nettverk bestående av medisinsk personell at over 30.000 personer kan være drept. Trump ba folket om å fortsette å kjempe, og han har de siste dagene advart iranske myndigheter, via sitt sosiale medium Truth Social, om at «en massiv armada er på vei til Iran». Og ganske riktig viser det seg at amerikanske krigsskip er på vei til Midtøsten. Ifølge presidenten vil et nytt angrep bli mye verre enn de amerikanske angrepene mot Iran i sommer. Hele verden holder pusten. Der noen iranere har tatt Trumps lovnader som et tegn på at de ikke står aleine, har andre reagert med stor uro. For hva slags hjelp er det det iranske folk kan vente seg? I sommer ble rundt 395 personer drept og over 5000 personer skadd i de amerikanske angrepene – flesteparten av disse var sivile.

Pernille E. Grøndal

Helsekutt

Onsdag kveld kom nyheten om at klinikksjefen ved Ålesund sjukehus, Elisabeth Siebke, går av. Avgjørelsen tok hun selv, etter å ha blitt satt til å gjennomføre kutt i størrelsesordenen 90 millioner. Så langt har hun funnet tiltak for å spare rundt 30 millioner, men å spare de resterende 60 millionene var ikke mulig, uten samtidig å ofre forsvarlighet for både ansatte og pasienter. «For meg, som løfter fagfanene høyt, må det være innenfor forsvarlighet både for ansatte og pasienter, og det ble det ikke», sier Siebke til NRK. I november i fjor ble det klart at Helse Møre og Romsdal styrte mot et underskudd på 541 millioner kroner og var nødt til å ta omfattende grep for å få budsjettet i balanse. Ansatte og tillitsvalgte har protestert høylytt og peker på at flere klinikker allerede har store utfordringer med bemanning – for mange pasienter er fordelt på for få ansatte. Allerede er 200 stillinger borte, og tillitsvalgte frykter at ytterligere 300 stillinger skal forsvinne. I Helse Møre og Romsdal får innføring av Helseplattformen mye av skylda.

Pernille Ekornrud Grøndal