Dagboka

Koronoia

  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

KI

Det er mykje som er irriterande med VG. Til dømes at dei under koronapandemien insisterte på å kalle korona for corona. Sjølv om ordet har stått i norske ordbøker lenge, og har sams opphav med det norrøne krúna. No insisterer dei på å skrive AI. Og dei skriv mykje rart om det. Kommentator i VG Astrid Meland skreiv i ein kommentar i går at den delvis KI-genererte boka til filosof Lars Svendsen verka heilt ok då ho bladde igjennom henne. Sjølv tykkjer eg at bruken til Svendsen framstår som eit tillitsbrot mot forlag og lesarar, men også som unødvendig. Eg brukar kunstig intelligens fleire timar kvar dag og er spent på korleis teknologien kjem til å utvikle seg.

Davvi

Energidepartementet overkjører sin egen fagetat Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og krever at konsesjonssøknaden om vindkraftverket Davvi i Finnmark må behandles på nytt. Avgjørelsen fører til jubel hos selskapet Grenseland AS, som planlegger utbygging, og NHO, som er blant de som ønsker økt kraftutbygging i Finnmark. Davvi, på nordsamisk «nord», er planlagt sør i Lebesby, og krever et areal på 63 kvadratkilometer, cirka en femtiendedel av kommunens størrelse. Selskapet har finske ST1 som hovedeier, og planlegger å investere åtte milliarder kroner i et anlegg som kan ha inntil 160 vindturbiner. NVE avslo i januar i år konsesjonssøknaden, uten høring. De mente en slik utbygging ville bli en for stor belastning på naturen, samisk kultur og reindrift. Grenseland AS anket avgjørelsen, og nå er det klart at Energidepartementet mente saksbehandlingen var feil. Folkeaksjonen mot Davvi reagerer sterkt, blant annet fordi saksbehandlingsfeil ikke er nevnt i departementets avgjørelse, kun at «departementet har andre vurderinger». Davvi er omstridt.

Frykt

Tolv kommuner på Østlandet har sagt ja til å være vertskap for lagring av atomavfall. Samtidig har seks kommuner i Nord-Østerdal sagt nei til å være vintervertskap for 2000 reinsdyr fra Fosen. Her bør det være noe som skurrer. Burde man ikke være redd for atomavfall og glad for at de pressede reinsdyrene fra Fosen får gode vinterbeiter? Her sammenliknes pærer og bananer, men likevel. Høyesterett har slått fast at vinterbeitet til reinsdyrene på Fosen er blitt skadet av stor utbygging av vindkraft. Derfor har staten sett seg om etter mulige nye vinterbeiter, og blikket falt på tre kommuner i Østerdalen. Nå har disse tre, samt tre kommuner til, protestert. De mener naturen vil skades, villreinen presses ytterligere og at et planlagt 100 kilometer langt reingjerde vil gjøre skade.