Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Jakt

Årets jakt har startet, og det vrimler av jegere i alle aldre, både i bynære strøk og langt til fjells. Jegerne er bevæpnet med mobiltelefon, kart, matpakke, termos og godt fottøy. Her skytes det verken rype, hjort, rein, and eller elg. Det dreier seg om stolpejakt, at man via kart og en egen app finner stolper med ulik vanskelighetsgrad plassert på interessante steder. Øverst på fjelltoppen står det kanskje en sort stolpe som gir mange poeng. Ved parkeringsplassen utenfor byens hotell står det en grønn stolpe, denne fargen skal kunne nås også med sykkel, krykker eller rullestol. I fjor deltok mer enn 200.000 over hele landet på denne spesielle jakta. Det er mer enn seks ganger så mange som løser jaktkort for rypejakt. Idrettslag, ulike organisasjoner og bedrifter legger til rette for stolpejakta. Ved mange stolper får man informasjon om historie, natur, lokalt næringsliv og kjente personer. I år er cirka 18.000 stolper satt ut, i stort sett alle landets fylker. Det er gratis å delta.

Ole Magnus Rapp

Trygghet

Trygghet har blitt det nye moteordet i politikken. Store partier snakker varmt og lenge om å gjøre Norge tryggere. Så da kan det jo være på sin plass å se litt nærmere på hvor trygt det er å bo her i gamlelandet. Med deg inn i helga kan du ta en skikkelig gladnyhet: På noen områder er Norge i dag tryggere enn noensinne! Det gjelder særlig om vi ser på faren for å bli drept eller å dø i ulykker på jobben. I 2025 lå tallene i bunnsjiktet på begge fronter. Arbeidstilsynet har statistikk langt tilbake over arbeidsulykker med døden til følge.

Pål Hellesnes

Ærespris

Oddbjørn Dammerud (80) på Bøler i Oslo har gjennom sitt yrkesliv i Arbeidstilsynet vært med på å redde liv. Nylig fikk han Skogbrukets HMS-utvalg sin første ærespris. I Skogbrukets utvalg som jobber for bedre helse, miljø og sikkerhet sitter representanter blant annet fra Norges Skogeierforbund, Fellesforbundet og Norsk ved-forum for vedprodusenter. De sier Dammeruds innsats har reddet både liv og helse i skogbruket. I fagbladet Norsk Skogbruk kan vi lese at Dammerud fra 1983 til 2002 var inspektør i Arbeidstilsynet, med særlig ansvar for skogbruket. Han kjente næringen godt, forbedret sikkerheten og hadde godt samarbeid med utøverne for å gjøre skogsarbeidet tryggere. Det Dammerud særlig hedres for, var at han i 1994 sendte ut et rundskriv som bestemte at antallet elever som ble undervist i motorsag og skogsmaskiner, aldri skulle være flere enn seks i hvert kull.

Ole Magnus Rapp