Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Konspi­rasjon

Epstein-dokumentene har rystet hele verden og er stort sett hva alle i min omgangskrets snakker om for tida. Men nylig kom det en kommentar fra en venninne som overrasket meg. Hun gikk mye lenger i sine udokumenterte teorier om makteliten. Epstein-dokumentene har avslørt hvordan noen av Norges mektigste mennesker har pleid et tett bånd til overgrepsdømte Jeffrey Epstein, til tross for at de var klar over hvem han var. Flere er nå under etterforskning for korrupsjon. Hele saken har fått meg til å tenke at konspirasjonsteoretikere har et momentum nå. Noen av de mest kjente konspirasjonsteoriene, som Pizzagate og Qanon, handler nettopp om elitistiske nettverk som forgriper seg på mindreårige. Det er urovekkende likt det som har kommet fram, og det er ikke rart at venninna mi har mistet tilliten til den politiske eliten, også her i Norge. Jeg frykter at denne saken har gjort det lettere for flere å tenke i samme baner, noe som er skadelig for demokratiet.

Lara Rashid

Hyttejubel

Denne veka er det vinterferie fleire stadar i landet, og mange drar på hytta. Det er kos, og alle er unnt ein hyttetur med kortstokk, kakao og klister i bagasjen. Den massive hyttebygginga som har gått føre seg dei siste åra er derimot ikkje koseleg, og heller ikkje berekraftig, meiner Naturvernforbundet. Det finst i dag nær ein halv million hytter, og stort meir trengst ikkje, meiner dei. Trenden dei siste tjuefem åra har vore utbygging av svære hyttelandsbyar nær skoggrensa, som har ført til ei massiv nedbygging av naturen. Hyttebygginga har vore ein av dei største trugslane mot naturen, seier Truls Gulowsen, leiar i Naturvernforbundet til NRK. At hyttebygginga har bremsa kraftig opp, jublar han derfor for, og ber kommunanepolitikarar og andre no ta ein fot i bakken. Hyttene på 2000-talet er generelt mykje større og luksuriøse enn i tidlegare tider. Det er ein illusjon at det ikkje framover også skal byggast hytter, så la oss gripa til håpet om at hyttene i framtida kan bli mindre og enklare. Det er i alle fall eit ønske hytteprodusentane ser blant folk. Storleiken på hyttene har gått ned, og oftare blir det brukt pilarar for å fundamentera hytter, slik at ein slepp å grava opp tomta eller sprenga vekk fjell, fortel ein hytteprodusent NRK har snakka med. Men hyttelykka kan også ligga i DNTs mange hytter, hytteleige, eller å bli med ein god venn på hytta. Må me alle eiga vår eiga hytte?.

Anne Kari Hinna

Hjerter

Skal man tro mytene skrev Valentinus brev til den han var forelsket i rett før han ble henrettet. Eller, han var en prest som ble helbredet og giftet par i hemmelighet, mot keiserens vilje. Ifølge Store norske leksikon fins det minst to forskjellige Valentiner, og vi kan vi takke katolikkene for at vi i dag feirer Valentinsdagen. Det var de som vred om på en romersk fest for fruktbarhetsguden Pan – og som i 1969 sluttet med feiringen. Muligens med god grunn. Dagen er mest populær i USA, som er høyborgen for alt som kan kommersialiseres. I dette tilfellet kort, roser, konfekt og syntetisk, rødt godteri.

Frida Holsten Gullestad