Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Brille

Det går fort for regjeringen nå, veldig fort. Bare spør forhenværende digitaliseringsminister Karianne Tung. «Disse her var jo veldig stilige», sa Tung om et par Meta-briller da hun inviterte med seg Klassekampen til en brillebutikk i juni. Tung ville svare på et SV-utspill om forbud. «Vi kan ikke forby alt vi ikke liker», sa hun, og hamret inn budskapet: «Derfor er et forbud mot KI-briller helt uaktuelt så lenge jeg sitter som minister.» I går, en liten måned etter at Tung ble erstattet av Torgeir Micaelsen, varslet regjeringen forbud mot KI-briller. Det er bare to år siden regjeringens digitaliseringsstrategi. Da slo Tung fast at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land.

Bjørn S. Kristiansen

Fuks

Bruk av språkmodeller og annen kunstig intelligens til å skrive eksamener har blitt et veletablert problem for utdanningsinstitusjoner. Stadig flere universiteter bytter ut hjemmeeksamen med muntlige forsvar og skoleeksamener for å minimere sjansene for at studentene blir intet mindre enn en avsender av et generert innhold. Men når varuniversitetene sist i stand til å garantere det? For noen år siden skrev The New York Times om en voksende og lukrativ industri i Kenya. Unge arbeidsledige kenyanere skrev universitetsoppgaver på bestilling av velstående studenter ved de beste universitetene i USA, Storbritannia og Australia. Disse betalte skyggeforfatterne skrev avanserte akademiske tekster om emner de aldri på forhånd har hørt om. Arbeidet betalte godt, over fem ganger hva de ville tjent i det lokale arbeidsmarkedet.

Sol Simona Nag

KI

Det er mykje som er irriterande med VG. Til dømes at dei under koronapandemien insisterte på å kalle korona for corona. Sjølv om ordet har stått i norske ordbøker lenge, og har sams opphav med det norrøne krúna. No insisterer dei på å skrive AI. Og dei skriv mykje rart om det. Kommentator i VG Astrid Meland skreiv i ein kommentar i går at den delvis KI-genererte boka til filosof Lars Svendsen verka heilt ok då ho bladde igjennom henne. Sjølv tykkjer eg at bruken til Svendsen framstår som eit tillitsbrot mot forlag og lesarar, men også som unødvendig. Eg brukar kunstig intelligens fleire timar kvar dag og er spent på korleis teknologien kjem til å utvikle seg.

Aleksander Åsnes