Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Leid jord

Har man, som undertegnede, lest litt historie, vet man at Norge, i kontrast med flere land i Europa, har vært et land preget av selveiende bønder. I mange land var bondebefolkningen i stor grad leilendinger, det vil si at en adelsperson, eller kanskje kirka, eide jorda. Og så måtte de som drev den, betale en del av produksjonen til eieren. I vikingtida var Norge stort sett befolka av selveiende bønder. Så bredte leilendingsvesenet om seg etter 1300-tallet, før landet fra 1700-tallet og utover igjen ble preget av selveiende bønder. Men de siste 50 årene har det snudd – riktignok på en litt annen måte enn forrige gang. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne nylig opplyse at mens leid jord utgjorde bare 15 prosent av jordbruksarealet i 1969, hadde det steget til hele 50 prosent i 2025.

Pål Hellesnes

Samisk

I disse dager er det 70 år siden Kirke- og undervisningsdepartementet nedsatte en komité for «å utrede samespørsmålet». Åtte menn ble plukket ut, og førstekonservator Asbjørn Nesheim ved Norsk Folkemuseum i Oslo var leder. I komiteen var blant annet lensmannen i Kautokeino, ordføreren i Porsanger, lappefogden i Nordland og formann i Samisk selskap i Oslo. Et forslag om å ta inn en samisk kvinne ble avslått av departementet av budsjettmessige hensyn. Bakgrunnen var en bekymring fra kringkastingssjef Kaare Fostervoll for de «mangeartede problemene som knytter seg til samenes sosiale og kulturelle stilling i vårt land». Komiteen utredet og kom med konkrete forslag av økonomisk og kulturell art, samt helsesituasjonen og boligforhold. Dette var nybrottsarbeid, og den 89 sider lange rapporten var ny lesning for mange.

Ole Magnus Rapp

Bly

Tromsø kommune, som sliter økonomisk og er på Robek-lista, har prøvd å vri seg unna, men Statsforvalteren har bestemt. Kommunen som grunneier er pålagt å rydde opp i blyforurenset grunn på den nå nedlagte skytebanen i Tromsdalen. Skytebanen ble stengt for et år siden, og planen for opprydding må være klar før 15. desember i år. Siden 1950-årene har skytebanen vært i aktiv bruk, og man antar at mange tonn bly nå ligger lagret i sedimentene. Problemet er at små bekker nå bringer forurenset vann med seg. Bly, som er et helseskadelig tungmetall, blir målt i et stort område, også rundt skytebanen. Kommunen ønsket først at Forsvaret skulle ta ansvaret, ettersom de benyttet banen for lenge siden.

Ole Magnus Rapp