Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Hinton

Den britisk-kanadiske informatikaren og kognitive psykologen Geoffrey Hinton meiner at det finst ein ekte fare for at store språkmodellar som ChatGPT ein dag blir så smarte at dei klarer å lure og utmanøvrere oss – og kanskje til og med drepe og utslette oss. Mellom anna grunngir han dette med at han meiner å ha oppdaga at tidlege versjonar av ChatGPT klarte å resonnera seg fram til ting som ingen kunne ha fortalt modellen direkte. Den store frykta til Hinton er at den dagen vi let språkmodellane få høve til å endra sin eigen kode for å forbetre seg sjølve, kan det spinne heilt ut av kontroll utan at vi merkar det. Hintons perspektiv er truleg eit mindretalsperspektiv blant folk som forskar på kunstig intelligens, men han er ingen kven som helst. Tvert om vert han ofte kalla gudfaren til kunstig intelligens, og han har vunne nobelprisen i fysikk. Sjølv er eg endå meir oppteken av syskenbarnet hans, Joan Hinton. Ho var fysikar og jobba med å utvikla den fyrste atombomba på manhattanprosjektet. Då ho fekk sjå bilete av dei amerikanske atombombene som øydela Hiroshima og Nagasaki, vart ho så kvalm at ho flytta til det revolusjonære Kina i protest.

Aleksander Åsnes

Nissen

NRK får kjørt seg for tida. Statskanalen har måttet svare for sendingen av minnestunden til Charlie Kirk, en merkelig reportasje om terrorangrepet i London i 2005, klipping av Donald Trumps tale før stormingen av Kongressen, underholdningsprogrammer som «Maskorama» og «Ville fristelser», og – ikke minst – at de mener det er riktig at Israel deltar i Eurovision, men anbefalte at Russland skulle utestenges. Kritikken kommer fra både venstre og høyre politisk, og varierer i substans. Men i mange av sakene sliter NRK med å komme med gode svar. Det gjelder også i det som må kunne betegnes som en langt mindre alvorlig sak enn noen av de ovennevnte: julekalenderen «Nissene i skjul». Det er ingen tvil om at Herman Flesvigs karakter «Frederick» høres veldig lik ut – og åpenbart har tatt måten å snakke på – fra den avdøde treningsinfluenseren Scott Engh, kjent som «Coach Engh». Det framstår derfor merkelig når seriens produsent Jenny Vuong til VG insisterer på at «ingen av karakterene i serien er basert på virkelige personer». Flesvig selv sier at karakteren ikke er basert på én enkelt person, men «et snitt av en generasjon». Det er sikkert riktig, men sannheten her er nok også at innspillingen av serien begynte før Engh falt ned fra Gaustatoppen og døde i sommer, og at skaperne derfor tenker det er best å avvise koplingen fullstendig.

Jonas Henmo

Florida

Delstaten Florida i USA, hjemstaten til president Donald Trump, langer ut mot dem som ikke deler deres mening og har satt opp en svarteliste. For et par uker siden ble finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varslet om at Oljefondet kan havne på Floridas svarteliste. Nå gjør delstaten det klart at mye av norsk akademia allerede er på boikott-lista, kan nettstedet Khrono fortelle. Nord Universitet i Bodø er svartelistet av Florida. Boikotten skal også ramme Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Oslomet, Universitetet i Sørøst-Norge og Bergen Arkitekthøgskole. Florida ønsker å markere avstand og kanskje avsky til institusjoner og bedrifter som har avviklet samarbeidet med Israel eller tatt avstand fra israelske partnere. Heretter er det forbudt for offentlige aktører i delstaten å samarbeide med, eller inngå avtaler med, de som er sanksjonert og svartelistet. Hva Florida konkret mener å ramme Nord Universitet og øvrig norsk akademia med, er noe uklart. Betyr det at amerikanske studenter må reise hjem? Eller vil USA nekte å delta på vitenskapelige konferanser om det dukker opp en førsteamanuensis fra Bodø? Ifølge Khrono varsler Florida-guvernør Ron DeSantis en hard linje mot de som støtter boikott av Israel. Sanksjonene skal gjelde i tolv måneder. Guvernøren vil altså markere avsky mot boikott ved å innføre boikott.

Ole Magnus Rapp