Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Erfarer

I disse dager pågår et seminar av de sjeldne på et hotell i Hammerfest. Folk fra akademia, museumsansatte, helsevesenet, totalforsvaret og Statsforvalteren trekker linjer om framtidas beredskap ut fra hva Finnmark og Nord-Troms erfarte under andre verdenskrig. I nord ble det aller meste av bygningsmasse og infrastruktur brent og sprengt da okkupantene trakk seg tilbake. Finnmarkingene fikk erfaring som okkuperte, flyktninger i eget land og tvangsevakuerte. Mange erfarte at det offentlige støtteapparatet ikke var til stede. Så brøt freden løs, folk vendte hjem til ruiner, bygde opp boliger, fiskeindustri, veier, kaier og mye annet, og høstet erfaring med at det meste måtte man klare på egen hånd eller via dugnad. Seminaret er starten på en større satsing. I Finnmark skal det bygges opp et nasjonalt kompetansesenter for beredskap og gjenreising.

Ole Magnus Rapp

Blytungt

Det er bly i tampongene, skriver VG. De har testet en rekke leverandører av tamponger og funnet ut at alle de elleve testede merkene har tungmetallet bly i seg. Som om ikke kvinnelivet var tungt nok fra før: Hos voksne kan bly gi hjerte- og karsykdommer, hos barn hjerneskader og nedsatt IQ. Ikke akkurat gode nyheter, når det er snakk om et produkt mange kvinner har et svært intimt forhold til, selv om mengdene er små. All ære til mediehuset VG for å få eksperter til å teste tampongene og hvilke tungmetaller som er å finne i den intime bomulla. Ideen kom fra lignende tester gjort av det amerikanske legemiddeltilsynet, som ikke er blitt fulgt opp av norske myndigheter. Det innbyr ikke til all verdens med tillit, når dette er produkter vi kvinner bruker i én av fire uker, fra vi får mensen til vi går inn i overgangsalderen. Det føyer seg inn i rekka av saker som viser at kvinnehelse burde forskes mye mer på, og ropes mye høyere om, hele tida.

Frida Holsten Gullestad

Telefon

Regjeringen jobber med å innføre 15-års aldersgrense på sosiale medier. Det er sikkert en rekke ting som gjør det vanskelig, men intensjonen bak er vel de fleste (bortsett fra tekselskapene) etter hvert enige om. Det blir stadig bedre dokumentert at sosiale medier gjør skade på den mentale helsa til både voksne og barn, og menneskehjerner under utvikling bør derfor skånes mer enn i dag. Men det er ikke riktig at alle er enige, for nå jobbes det knallhardt mot narrativet. Forfatteren bak bestselgerboka «Den engstelige generasjonen», Jonathan Haidt, kritiseres for cherry picking av forskningen på feltet og for å overdrive faren. Nå går Oxford-professor Andrew Przybylski lenger og mener at barn og skjerm går hånd i hånd. Selv ga han barna sine Iphone da de bare var tre år gamle, forteller han i en imponerende ukritisk og irriterende podkast laget av det amerikanske medieselskapet Vox. Przybylski argumenterer for at barna har godt av å lære seg teknologi fra tidlig alder, og det er umulig å bekjempe telefonene uansett.

Jonas Henmo