Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Nye briller

De siste årene har debatten om den norske sykelønnsordningen handlet om at den er for god. Det er for lett å bli sykmeldt, og det koster for lite å være borte fra jobb, har ­kritikerne av ordningen hevdet. Men streikende i hotell- og restaurantbransjen og blant reinholderne har presentert en helt annen fortelling. For 25 prosent av landets arbeidstakere er veien til å få utbetalt sykepenger langt mer kronglete. De må selv søke Nav om sykepenger, og de må gå uten penger mens de venter på at arbeidsgiver sender inn riktige opplysninger og Nav behandler søknaden. Det skaper store utfordringer for folk i yrker der lønna er så lav at det er vanskelig å spare opp store buffere. Derfor har forskuttering av sykepenger vært et av de viktigste kravene i årets lønnsoppgjør i mange bransjer. De mange historiene fra hotellansatte, reinholdere og andre har avslørt en forskjellsbehandling mange nok ikke var klar over tidligere.

Ida Søraunet Wangberg

Kongens

Kent Ranum, Høyre-ordfører og snorklipper i Trondheim, har vært i kloakkrangel, etter at naboens kjeller ble oversvømt av dritt. Konflikten står om hvorvidt de to eiendommene deler rør. Prøver med farget vann viser at kloakk fra Ranum går over tomta til naboen, hvor det koples på hennes rør, før det renner samlet ut i nettet. Nabo Trude Skylstad, nå pensjonert steinerskolelærer, har vært fortvilet. Regningen for reparasjon og opprydning etter at rørene sprang lekk i 2022 måtte hun ta selv. Ranum nektet for at rørene overhodet var sammenkoplet, og ville ikke ut med sin andel på 61.615 kroner. I 2025 møtte han i forliksrådet, og betalte 75.000 kroner.

Frida Holsten Gullestad

Jordbruk

Om du køyrer rundt på bygda i Noreg, er det mange av fjøsane du ser som vart bygde i andre halvdel av 70-talet og på byrjinga av 80-talet. Det var ein av dei store byggjeperiodane i norsk jordbruk. Det skjedde i kjølvatnet av Hitra-aksjonen i 1975, som var eit bondeopprør som vart følgt opp med ein opptrappingsplan og mange gode jordbruksoppgjer. No er vi inne i ein ny opptrappingsplan og også i ein ny periode med store investeringar i gardsbruk og driftsbygningar. Mange stader er det nettopp den gamle Hitra-fjøsen som vert skifta ut med ein ny storfjøs. Noko ein sjeldan høyrer om, er at jordbruket heng nøye saman med distriktsutviklinga elles. Det kan vi sjå ved å studere jordbruksarealet som kan vere ute av drift i kommunar i Sogn og Fjordane. Kommunar som Stryn, Sunnfjord og Sogndal har i mange år hatt folketalsvekst, av heilt andre grunnar enn at mange der er bønder.

Aleksander Åsnes