Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Svindel

Nylig kom Nav med de årlige tallene på hvor mange de anmeldte for trygdesvindel i 2025. Tallene er oppsiktsvekkende. La oss ta litt bakgrunn først. 700.000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid. Blant disse er en betydelig andel mottakere av diverse trygdeytelser. Folk som er avhengige av trygd, særlig sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, er blant de mest uglesette gruppene i Norge.

Jo Røed Skårderud

Ronny

Denne spalta er en kjærlighetserklæring til Ronny. Ikke en spesifikk Ronny, men alle dere Ronny-er der ute. Og jeg vet dere finnes. Helt konkret vet jeg at det finnes 5525 av dere i Norge. (Takk, Statistisk sentralbyrå!) Og dere har alle måttet leve med at navnet deres er knyttet til stigma. Vi bruker «Harry» (som det er 1661 av) som en måte å kalle ting ukultivert og kjip, men når man i nyhetene skal gi falske navn til ungdomskriminelle eller voldsmenn, går man gjerne til Ronny. Det betyr selvsagt at holdningene til disse navnene er en ganske uggen form for klasseforakt.

Pål Hellesnes

Støvkanin

I anledning morgendagen, litt statistikk: I 1980 gjorde den gjennomsnittlige mannen husarbeid i 2 timer og 26 minutter hver dag, mens kvinner holdt på nesten dobbelt så lenge. Den siste tidsbruksanalysen kom i 2024 og viser et litt jevnere bilde: Kvinner gjør husarbeid i 3 timer og 30 minutter hver dag, mens menn klokker inn til 2 timer og 46 minutter. Sammenliknet med for 46 år siden gjør menn 20 minutter mer i huset hver dag, og kvinnene gjør én time og et kvarter mindre. Men: Fremdeles gjør kvinner mer i husholdningen enn menn. Om det bor en kvinne og en mann i huset, har de mistet tilsvarende et dagsverk i uka. Dette er husarbeid ingen lenger gjør. Kvinner og menn er i arbeid og tidsklemme, og sjansene er store for at skittentøyet tårner seg opp, i haug og dunge, og at støvkaniner landet rundt jubler.

Frida Holsten Gullestad