Dagboka

Koronoia

  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Pekefinger

I dag leste jeg to viktige nyhetssaker. Den første var et intervju med uføre Malin Øvreland i Nettavisen. Hun er 34 og ble ufør i samråd med lege og Nav i midten av 20-åra som følge av sykdom som ga henne så store smerter at hun flere ganger besvimte på jobb. Malin forteller en historie mange uføre vil kjenne seg igjen i. Om skam over å stå utenfor arbeidslivet. Mistenkeliggjøring og stigma i sosiale sammenhenger når man forteller at man er ufør.

Medlem?

Avisa VG ruller opp urettmessigheter i medlemslistene til Det Islamske Forbundet og Marokkansk trossamfunn. Trossamfunn i Norge får støtte for hvert medlem. VG forteller om flere som har oppdaget at de er medlem i trossamfunn de aldri har meldt seg inn i. Nå har det seg sånn at jeg har litt kjennskap til den forrige avsløringen av trossamfunn som hevet statsstøtte på bakgrunn av uvitende medlemmer. Sammen med min gode venn og den gang kollega i Dagbladet, Kjetil Sørenes, kom vi på sporet av Den katolske kirkes virke. Oslo katolske bispedømme (OKB) tok i årene 2010–2014 i bruk det som internt ble kalt «telefonkatalogmetoden». Personer med «katolsk­klingende navn» ble søkt opp i offentlige registre og meldt uvitende inn for å utløse statsstøtte.

Prisen for tro

Å holde seg med en folkekirke koster staten mellom to og tre milliarder i året. Å holde seg med et tros- og livssynsmangfold koster ytterligere en drøy milliard. Fra 1969 har vi hatt en ordning der tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kompenseres per medlem: Staten skal bruke like mye penger på hver registrerte humanetiker, katolikk, jøde, muslim med flere, som de bruker på hvert medlem av Den norske kirke. I fjor var stykkprisen 1554 kroner, ifølge avisa Vårt Land. Vårt Land meldte i går at siden 2021 er det ikke gjennomført et eneste tilsyn der inspektører har banka på dørene til tros- og livssynssamfunn for å sjekke bruken av statsstøtta. Men VG har gransket. I går meldte de at Høyre-politiker Mahmoud Farahmand, en sekulær ikke-praktiserende muslim, har vært ulovlig innmeldt i en moské i 30 år. Moskeen har mottatt mer enn 17.000 norske skattekroner for hans medlemskap. Tidligere har Oslo katolske bispedømme blitt dømt for bedrageri fordi de meldte inn uvitende personer med polskklingende navn i sitt trossamfunn. Nå melder VG og Vårt Land om liknende saker i moskeer, Buddhistsamfunnet og Hare Krishna-bevegelsen. Vil du sjekke om du er innmeldt i et trossamfunn uten ditt samtykke, har VG laget oppskrift du kan følge.