Dagboka

Koronoia

  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Bak mål

I dokumentet «Grøn bok», la regjeringa nyleg fram status for om Noreg kjem til å nå klimamål, som er sett for 2030. Klokka går fort, og det sørgelege svaret er at truleg vil me ikkje nå målet. Anslaget viser, ifølge den grøne boka, at Noreg vil ha utslepp på 11,1 tonn CO2 meir enn forpliktingane opnar for i perioden 2021–2030. Dette er 2,7 tonn betre enn i fjor. At framskrivingane er lågare enn i fjor, skuldast mellom anna at ein no trur på ei raskare teknologiutvikling for tunge køyretøy, som vil fjerna meir CO2 frå rekneskapen enn ein tidlegare trudde. I tillegg bidrar ei metodeendring for å berekna metanutslepp frå sau til at det ser betre ut enn i fjor, ifølge dokumentet. I lang tid har ein viktig norsk strategi for å nå klimaforpliktingane, vore å kjøpa såkalla klimakvotar for andre EU- og EØS-land. For ein rik stat kan det høyrast ut som ein behageleg måte å komma i mål med eigne klimamål på.

Babylon

I år er det 95 år siden den første personen gjennomgikk hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling. Pasienten var Dora Richter, født i Böhmen i 1892. Hun flyttet etter hvert til Berlin, der hun kom i kontakt med Magnus Hirschfeld og hans Institut für Sexualwissenschaft. I 1931 gjennomførte instituttets kirurg Ludwig Levy-Lenz feminiserende inngrep på henne, og hun levde som kvinne til sin død i 1966. Det er vanskelig å fatte nå i ettertid, men mellomkrigstidas Berlin var faktisk et blomstringssted for skeiv kultur og forskning. ­Hirschfeld-instituttet var banebrytende internasjonalt. Hirschfeld selv var homofil og hadde siden 1897 ledet den første åpne homofile organisasjonen, Wissenschaftlich-humanitæres Komitee. Hirschfeld og instituttet ble et yndet hatobjekt for den framvoksende nazi-bevegelsen.

Flyplass

I disse dager er det under ett år til den nye storflyplassen i Mo i Rana i Nordland skal åpne. Flyplassen ble født under strid og er et resultat av politisk håndverk og en batterifabrikk som ble et luftslott. De økonomiske rammene har sprukket fra 2,4 milliarder kroner til nærmere 5 milliarder. Fortsatt gjenstår mye bygging. Verken SAS eller Norwegian har bekreftet at de planlegger ruter til og fra Nye Mo i Rana lufthavn. Widerøe vil nok, men da med statlig støtte. Nordland er et langt fylke.