Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Iran

Det finst mange bilete av kvinner i Teheran med korte skjørt og udekka hår før den islamske revolusjonen i 1979. Det treng ikkje å bety at alle iranarar var veldig liberale og frigjorte før revolusjonen. Mitt inntrykk etter å ha reist rundt i Iran og prata med folk, er at folk der er ganske konservative. Kanskje kvinnene på dei gamle bileta tilhøyrde ein liten, urban elite. Ein gong i den iranske byen Isfahan trefte eg ein 16 år gamal gut som hadde lært seg å prate engelsk med amerikansk aksent, ved å stå på taket til huset han vaks opp i og prate til seg sjølv. Han var veldig oppteken av den amerikanske sjølvhjelpsguruen Tim Ferriss. Guten drøymde om å bli gründer og ville vite kva eg meinte om boka «The 4-Hour Workweek».

Aleksander Åsnes

Spioner

Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste advarer om økt uønsket oppmerksomhet rundt Cold Response. Her skal 25.000 soldater fra 14 land delta, og USA stiller sterkt. Politiets sikkerhetstjeneste ber sivile i øvingsområdet om å varsle om de ser noe unormalt. De som husker den kalde krigens dager, husker også historiene om de mange østeuropeiske trailerne som plutselig fikk motorstopp midt i øvelsen. Østeuropeiske popband var plutselig på jakt etter spillejobber på Skjold, Bardufoss, Bjerkvik og Setermoen. Russiske trålere fikk motorfeil og samlet seg midt i Harstad sentrum få meter fra Forsvarets hovedkvarter. Forsvarets spesialister hadde mye glede av å studere disse skipene og se om de hadde fått noen nye antenner siden sist. Nå har spionasjens kunst utviklet seg noe.

Ole Magnus Rapp

Bybrua

I lokalavisa Nidaros har politisk reporter Håvard Finnseth skrevet artikler om trondheimspolitikken i en årrekke. Nå flytter han sørover til Romerike. Sine siste dager på jobb benytter han til å «brenne bruene til Trondheim» i spaltene. Finnseth hevder at Høyres politikere ikke fungerer godt sammen, og spør: Hvor ble det av opposisjonen? Finnseth skriver at to av opposisjonens fremste politikere – kun betegnet som en tidligere kommunedirektør og årets petimeter i 2024 – ikke akkurat har minnet om «en slags krysning mellom Simen Velle og en rottweiler». Altså den ideelle opposisjonspolitiker, ifølge Finnseth. De har rett og slett ikke oppfattet at de er havnet i opposisjonen etter 20 år med makt, mener han. Om det blågrønne-prosjektet er han ikke nådigere.

Brage Arctander Dingsøyr