Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Russen

Fra 1. januar strammer regjeringen inn overfor russen. Russebussene tvangskjipifiseres. Sidevendte seter og ståplasser blir forbudt. Fra 2026 må russen rulle sittende, med bilbelte på og forovervendt. Russen har fått et dårlig rykte.

Jo Røed Skårderud

Vil ikke

I går slapp Netflix dokumentaren «Rebel Royals» om prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek Verrett. Den skulle egentlig handle om bryllupet deres, men endte som en historie hvor kong Harald og dronning Sonja, og Norge i stort, er skurkene. Sjamanen anklager både kongehuset og norske medier for rasisme i måten han ble møtt på. I promoen av filmen får Verrett si at kongen ikke engang visste hva rasisme var, før sjamanen kom inn i familien. Paret bryter også med avtalen de gjorde med slottet i 2022 om ikke å kapitalisere på prinsessetittelen. De skal ikke promotere sin nærhet til kongefamilien, men her får vi en hel dokumentar hvor tittelen prinsesse brukes 30 ganger. Jeg tror verken kongen eller vi andre har et rasismeproblem med Verrett, men definitivt et sjamanproblem. Det var ikke hudfargen eller de eksentriske bootsene vi hengte oss opp i, men alt sjamansurret.

Frida Holsten Gullestad

Tre

Det er lett å gå rundt i verda utan å få med seg kor spennande ho er. Eg gjekk i mange år rundt utan å tenkje så mykje over alle trea rundt oss. Der eg bur står førti tre på ei høgde, og dei er av typen ask, bøk og eik. Nokre av dei er så store at det er vanskeleg å gripe rundt dei med armane. Ikkje eit einaste eitt av trea liknar på kvarandre, og saman skaper dei ein liten skog som er heim til planter, dyr og sopp som elles ikkje ville ha vore der. Slik som dvergspetten, som berre veg 15 gram, men som likevel kan hakke hol i eit tre akkurat som ein hakkespett. Dei førti trea vart planta i 1814 av statsråd Jonas Collett, svigerfar til den kjente forfattaren Camilla Collett.

Aleksander Åsnes