Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Komet

I 1996 dukka ein komet opp på himmelen, og der vart han verande godt synleg i 18 månadar. Han fekk namnet Hale-Bopp og var ein del av himmelen i rekordlang tid. I alt frå norske lokalaviser til i internasjonal kultur fekk kometen mykje merksemd. Mange tykte det var både rart og mystisk at det glødande objektet berre var der på himmelen, og fleire mistenkte at det var på ein UFO. For den amerikanske nyreligiøse gruppa Heaven’s gate gjorde kometen så sterkt inntrykk at 39 av medlemmane tok kollektivt sjølvmord. Dei kjente seg trygge på at dei ville gå over til eit høgare nivå av eksistens ved å døy akkurat idet kometen var nærast jorda. Ingen av oss veit om dei lukkast med det. Det synte seg etter kvart at Hale-Bopp-kometen faktisk passerer jorda kvart 4200 år, og då er veldig synleg. Førre gong det skjedde var kring år 2215 før Kristus. Når det gjorde så sterkt inntrykk på folk i 1997, kan vi jo berre førestille oss kva folk i til dømes det akkadiske riket i Mesopotamia må ha tenkt då kometen passerte den gongen. I deira kultur var det nemleg vanleg å tolke det som skjedde på himmelen som teikn frå gudane. For bønder og byfolk i Eufrat–Tigris-området må kometen ha vore eit uroande fenomen som trigga rykte og angst.

Aleksander Åsnes

Forsetter

Nytt år betyr nye muligheter, og mange setter seg nyttårsforsetter for å bli et bedre menneske på et eller annet vis. Det går ofte i ambisjoner som å trene mer, spise sunnere og få det bedre med seg selv. En viktig nøkkel til å lykkes, ifølge en studie omtalt av NRK, er å bestemme seg for å gjøre mer av noe, ikke mindre. Altså er det høyere sannsynlighet for at du greier å nå målet om å trene mer, enn målet om å spise mindre sukker. Så er det ikke bare lett å holde målet om å trene mer enn noen uker ut i januar heller. Ifølge analyser av data fra treningsappen Strava gir de fleste opp allerede innen den andre fredagen i januar. En annen studie har funnet at mellom 80 og 92 prosent har gitt opp nyttårsforsettene innen februar. Å være snillere med seg selv er sånn sett kanskje et enklere nyttårsforsettå holde, da er det jo ikke så farlig om man ikke får trent så mye som man egentlig tenker at man burde.

Ida Søraunet Wangberg

Rakett

I kveld skjer det: I løpet av noen minutter sender vi opp alskens fyrverkeri, anslått av NRK til en verdi av en halv milliard kroner. Vi unner alle en markering av at et rimelig godt år er passert, og vi ser med forventning til neste. Samtidig forstår vi dem som mener at fyrverkeri bør begrenses eller forbys. Blant annet siden mange blir skadet hvert år, og rakettene skremmer både husdyr og ville dyr. I Alta har dette skapt politisk debatt. SVs Tore Grøtte vil forby, siden fyrverkeri er skadelig. Han synes kommunen bør stå for en samlet oppskyting. Frps Claus Jørstad mener at å forby alt som er farlig, er feil vei å gå.

Ole Magnus Rapp