Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Pøbel

Til tross for heftige protester fra Naturvernforbundet får Helgeland Skogselskap lov til å plante 70.000 sitkagran på Løvøya i Dønna, en eiendom selskapet eier. Skogselskapet har sine røtter tilbake til 1905, de har store eiendommer i blant annet Leirfjord, Vefsn, Dønna og Rana og deres motto er «Vi vil skogkle Helgeland». Om ingen har hørt om sitkagran tidligere, så lyder kanskje navnet «pøbelgran» mer kjent. Tretypen ble hentet fra vestkysten av Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet, og var rundt 1950 svært populær da myndighetene ønsket skog langs kysten. Ifølge offisielle tall skal det være plantet nærmere 54 millioner slike uønskede og introduserte trær her til lands. I tillegg sprer de seg nok også via frø. Målet med myndighetenes innsats var edelt: Kyst-Norge og Nord-Norge skulle bli selvforsynt med trevirke og tømmer.

Ole Magnus Rapp

Varmt

Nokre blir sinte når media lager gladsaker av at det er varmt ute om sommaren. Dei tenkjer at me då ikkje tek global oppvarming på alvor. Det kan nok vere fornuftig å nemne grunnane til at det blir varmare endå oftare, men eg trur ikkje det er berekraftig å alltid skulle omtale varme om sommaren i negative ordelag. Så lenge me alle lever, skal det jo bli stadig varmare, og ofte vil folk her i nord rett og slette tykkje at det er herleg at ein sommardag er varm. Det er ikkje så lett å gjere noko med. Akkurat no er det likevel for varmt, også i Oslo. Det er meir enn tretti grader, og nærast uuthaldeleg i sola midt på dagen.

Aleksander Åsnes

Kuvett

En ny art øker sterkt i norsk natur; kyr. Utmarksbeite øker i omfang, og denne sommeren er rundt 260.000 melkekyr, ammekyr eller ungdyr på beite i skog og mark, samt på fjellet. For mange kan det oppleves som truende når en flokk kyr ligger på stien eller kommer travende mot deg uten å helt signalisere hva de vil. Hvert år er det episoder der turgåere blir skremt eller angrepet av kyr. Det er dessverre også eksempler på at storfe dreper mennesker. 17 friluftslivsorganisasjoner har samlet seg under paraplyen Norsk Friluftsliv og har sammen med bøndenes organisasjoner laget kuvettregler. Regel nummer én er å holde avstand og gå utenom flokken.

Ole Magnus Rapp