Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Jobbtabbe

Regjeringa kuttar i inntektsskatten og vil med det gjera det meir attraktivt å jobba. «Kutta er i tråd med arbeidslinja», sa Jonas Gahr Støre då han blei spurd ut om neste års budsjett. Han håpar ein hundrelapp mindre i skatt i månaden (som folk med 700.000 kroner i året får) vil få fleire til å jobba meir. Det er ikkje tvil om at arbeidslinja er populær i regjeringa om dagen. Det kom forresten sterkt til uttrykk eit par dagar før statsbudsjettet blei lagt fram. Då helseminister og Ap-nestleiar Jan Christian Vestre fortalde pressa at han snart skal bli pappa, blei han sitert på følgande: «Jeg kommer ikke til å trappe ned jobben. Jeg liker å jobbe mye, og jeg har mye ugjort» (Jada, han sa mykje anna også, han skulle stilla opp i heimen og ta pappaperm, men det var dette som stod igjen i den vesle NTB-notisa). For eigen del hadde eg ein dårleg dag på jobben tysdag, då det viktige statsbudsjettet kom.

Anne Kari Hinna

Status

Statsbudsjettet fortel ikkje berre om neste års pengebruk, men gir også informasjon om oppfølging av vedtak gjort i Stortinget. Oppfølging av oppmodingsvedtak heiter det, og viss regjeringa ikkje har levert på saka enno, skriv departementet at regjeringa vil «komma tilbake på eigna måte». Åtte er gått sidan Stortinget i 2018 bad regjeringa om at det blir innført ei merkeordning for alkoholhaldig drikk med åtvaringar om alkoholbruk under graviditet og i samband med køyring. Dette lovar regjeringa å komma tilbake til. I 2023 bad Stortinget regjeringa opna eit område i nord for havvind som kan utlysast seinast i 2027. Dette vil regjeringa også komma tilbake til. I 2021 bad Stortinget regjeringa om å oppfylla målet om 10 prosent vern av kyst- og havområde innan 2030.

Anne Kari Hinna

Vil eie

I går fortsatte kampen om hvem som skal eie og forvalte utmarka i Karasjok, landets nest største kommune. Flere bygdelag har gått sammen i et søksmål mot grunneier Finnmarkseiendommen. De mener at de ikke har lokal råderett, slik Finnmarksloven krever, og ber nå Utmarksdomstolen sørge for at de får det. Domstolen har satt av tre uker til saken. Det folket i Karasjok krever, er samme forvaltning og eierskap som er normalt for utmarka i Sør-Norge. I sør er det lokal styring via fjellstyrer og bygdeallmenninger samt enorme arealer som eies og forvaltes av private. Ofte var privat eierskap knyttet opp mot bruk av utmarka til beite og seterdrift, og dette dannet så grunnlag for eierskap.

Ole Magnus Rapp