Dagboka

Koronoia

  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Desperate

Dramaet skjer rett foran tigeren utenfor Oslo S. Angrepet kom bakfra, og offeret rakk ikke å forsvare seg. En stor måke stuper ned og slår pølsebrødet ut av hånda til en intetanende mann. Han mister brødbiten som fortsatt inneholdt litt pølse, og straks er det ti-tolv glupske fugler som forsyner seg. Dramaet er over på sekunder. Mannen rister på hodet og tar det som en liten naturopplevelse. Men faktum er at sjøfuglene, også i Oslofjorden, er desperate etter mat.

Gjest­fri­het

Hva skjedde med norske kommuners vilje til å bosette flyktninger? Samme dag som vi markerer at det er fire år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, øker regjeringen antallet flyktninger de regner med vil måtte bosettes i løpet av 2026. Oppjusteringen kommer like etter nyheten om at norske kommuner ikke når det gamle bosettingsmålet for 2026. Kommunenes vilje til å bosette, gjenspeiler ikke det økende behov for å hjelpe mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse. Borte er dugnadsånden fra 2022, da lokalpolitikere konkurrerte i gjestfrihet. Alt de ser, er røde tall og et pressa boligmarked. Men regjeringen er proaktiv! Departementet opplyser at de har satt i gang tiltak for å sikre at Norge ikke tar imot en uforholdsmessig stor andel sammenliknet med resten av landene i Norden. For det å være rausere enn Mette Frederiksen i innvandringsspørsmålet sender uheldige signaler.

Parodisk

Norge hanka inn den eine medaljen etter den andre under dei 25. olympiske vinterleikane i Italia. Flest medaljar med seg heim fekk den suverene langrennsløparen Johannes Høsflot Klæbo. Idrettsforbundet syntest nok det var fint at både kongefamilien og regjeringsmedlemmar reiste til Italia og heia på dei norske utøvarane. Men ein gratulasjon frå Arbeidarpartiet til Klæbo i etterkant fekk alarmen til å gå hos Idrettsforbundet, melder NRK. Arbeidarpartiet posta eit bilde på Facebook av Klæbo og statsminister Jonas Gahr Støre, med Aps logo, eit norsk flagg og teksten «Gratulerer! Johannes Høstflot Klæbø er tidenes mestvinnende vinterolympier med ni gull totalt!» Dette blei altså for mykje. Bakteppet er strenge reglar frå Den internasjonale olympiske komité (IOC) om at OL ikkje skal vera politisk. Det var noko IOC demonstrerte kva dei meinte med, då dei diska den ukrainske skeleton-utøvaren som ville heidra ukrainske atletar som hadde døydd i krigen. NRK har spurt IOC om Aps gratulasjons-melding, og dei fortel at gratulasjonar er ok. Det viste seg at det er Norges Idrettsforbund som hadde sine eigne reglar.