Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Pride

Enkeltpersoner eller grupperinger i Alta har lite grunn til å være stolte over sine holdninger og fysiske inngrep de siste ukene. Tre-fire ganger er prideflagget utenfor Alta videregående skole blitt fjernet. Ved et tilfelle i forrige uke ble selve flaggstanga også kappet ned og ødelagt. Rektor Inger Persen kaller fjerningen av prideflagget for hatkriminalitet. Hun har politianmeldt forholdet, har kjøpt inn nye flagg, og i går ble en ny flaggstang reist opp utenfor skolen. Det vurderes også å etablere vakthold. Rektoren er i lokale medier svært tydelig på at slik trakassering skal ingen finne seg i.

Ole Magnus Rapp

Hinterland

Under store deler av Storbritannias økonomiske problemer på 1970-tallet var Labours Denis Healey finansminister. Den Oxford-utdanna filologen var plassert godt til høyre i partiet og hadde, som alle britiske etterkrigspolitikere, tilbakelagt en imponerende innsats i krigen. Det er mye rart med Healey, blant annet hans svært så tilstedeværende øyenbryn. Her anbefaler jeg å ta internett i bruk. Han mente også politikere burde ha et «hinterland», et kulturelt bakland. Han bekymret seg over at det nettopp var dette Margaret Thatcher manglet, en interesse i poesi, historie, kunst og det som lå utenfor politikken. For Healey mente at «ingenting er farligere enn en politiker som bruker politikken som en erstatning for et utilfredsstillende privatliv». Og flere bekymringer omkring Thatcher var det også.

Brage Arctander Dingsøyr

Utopi

Det finnes en egen seiglivet og utrøttelig liten del av venstresida og fagbevegelsen som tross all motgang ikke gir opp håpet om sekstimersdagen. Uansett hvor mye både ledende politikere, næringslivsledere og økonomer tuter oss ørene fulle om hvordan alle må jobbe mer og gå av med pensjon senere, gir de seg ikke. Hver 1. mai, hver 8. mars er parolene der igjen: Sekstimersdag nå! Det er fascinerende hvordan avstanden mellom å ha rett og å få rett kan være så stor, over så lang tid. For de har selvsagt rett.

Pål Hellesnes