Dagboka

Koronoia

  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Drivstoff

En gang temmet vi fossene. Nå temmer vi altså strømprisene gjennom politiske vedtak», skrøt statsminister Jonas Gahr Støre til Aps landsstyremøte tirsdag. Han holdt fram Norgespris på strøm, som sikrer husholdningene en fast strømpris på 50 øre per kilowatt-time (kWt), som et eksempel på en sosialdemokratisk reform som sikrer innbyggernes trygghet i hverdagen. Den høystemte retorikken kan framstå litt underlig for alle som husker at Ap lenge sloss med nebb og klær mot alle forslag om omfattende strømstøtte til folk flest. Så seint som 2023 mente Ap at makspris på strøm på 45 per kWt ville være en økonomisk og sosial katastrofe Da Norgespris ble innført virket det i stor grad som noe regjeringen så seg nødt til å innføre for å vinne valg og nøytralisere strømopprørere fra Rødt, Frp og Sp. Mens det å temme strømprisen er førsteklasses sosialdemokrati, er tonen en annen når det gjelder løpske drivstoffpriser. «Må leve med at energipriser svinger», var Støres budskap til folk som klager over diesel til over 30 kroner literen onsdag.

Ekspertar

Blant dei vanskelegaste sakene på bordet til arbeidsminister Kjersti Stenseng er striden om overtidsbetaling for deltidstilsette. Fleire dommar har slått fast at deltidstilsette har rett på overtidsbetaling. Men arbeidsgivarane vegrar seg. I månadsvis har partane i arbeidslivet sete i det som har blitt omtalt som «gruppearbeidet frå helvete» i eit forsøk på å komma kvarandre i møte. Partane står framleis langt frå kvarandre, kunne E24 melda tysdag. Stenseng var tydeleg i pressemeldinga ho sende frå seg i går. Ho er ikkje nøgd med situasjonen. Sjølv om det er sterke meiningar på kvar side av bordet, der både NHO, LO, KS med fleire sit, hadde statsråden likevel «forventet og håpet på mer».

Skynet

Hvor mange har vel ikke sammenliknet det pågående bukkerittet i de store KI-selskapene med Terminator-filmserien? Det er tross alt noen likheter. Kjapt om plottet (i filmen, ikke virkeligheten):Militæret i USA skaper et forsvarssystem, Skynet, for å automatisere forsvarskapasiteten. Målet er et autonomt system som tar avgjørelser uten menneskelig innblanding. Og så: KI-systemet får kontroll over hele forsvarsapparatet, blir selvbevisst, og ser menneskeheten som en trussel som må utryddes. I den virkeligheten vi har i dag, er det muligens tidsreisingen i filmene som framstår mest urealistisk. Skynet sender en drapsmaskin tilbake i tid for å ta livet av en ung John Connor, som seinere blir leder for (den menneskelige) motstandsbevegelsen. I film to er det Robert Patrick som gestalter T-1000, en skremmende androide på drapstokt. Og nå nærmer jeg meg poenget. Uten at jeg klarer å sette fingeren på nøyaktig hvorfor, så framstår Patrick mer skummel i et intervju fra 2017, enn i filmen fra 1991.