Dagboka

Koronoia

Jo Røed Skårderud
  • Det er lite kledelig når folk med trygg jobb og hjemmekontor sutrer over korona. Når støvet har lagt seg etter pandemien vil enden på visa være at de på bunnen av den sosioøkonomiske stigen tok den verste smellen. Dødsraten er høyere blant folk med dårlig økonomi og små leiligheter. Jobbene som går tapt for alltid vil være jobbene til folk med liten formell utdannelse, som allerede baler med dårlig lønn for hardt arbeid på useriøse arbeidsvilkår. Nav advarte nylig i en større rapport om at pandemien vil øke ulikheten i Norge. De rike og ressurssterke vil lande på beina. De svake i grøfta. nn Nok om det. Her kommer sutring fra fast ansatt mann på hjemmekontor: Nå begynner det å bli nok, altså. Her i Trondheim har politikerne innført et generelt maskepåbud på offentlig sted. Det er sikkert smittevernfaglig riktig, men kjipt likevel. Å vandre rundt med maske i offentligheten er bare gøy for bankranere og introverte japanske tenåringer. Hvis jeg må feste en klam klut i ansiktet hver gang jeg må ut, blir jeg heller inne. Det er vel kanskje også poenget med påbudet. nn Så skjønner jeg at det må til, for koronaen kommer krypende fra alle kanter. Forrige uke ble et klassetrinn på skolen til dattera mi sendt i karantene. Vi slapp unna. I går fikk vi en akutt-telefon fra barnehagen til yngstedatter. Den er stengt med umiddelbar virkning, fordi det hadde vært et utbrudd. Alle i karantene. Der røyk jul med besteforeldre, med andre ord. nn Etter litt betenkning kom smittevernkontor til at bare de minste barna i barnehagen skulle i karantene. Jul med familien er redda. Berg- og dalbanen har imidlertid gitt meg full «koronoia». Herfra blir det null kontakt med medmennesker til ribba står på bordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Mononoke

Mang en seer har latt seg begeistre av animasjonsfilmen «Princess Mononoke», som snart har 30-årsjubileum. Filmen er signert det japanske animasjonsfilmstudioet Studio Ghibli og sjefstegner Hayao Miyazaki. Handlingen er satt til den Muromachi-perioden i japansk historie (1336–1573), og følger den unge prinsen Ashitaka på en reise for å lege en forbannelse kastet over den ene armen hans. På reisa blir han innviklet i en konflikt mellom en guddommelig skog og en nærliggende landsby, og møter også en jente som er oppdratt av ulver. Den visuelt medrivende fortellingen har alt – menneskets forhold til det okkulte, kapitalismekritikk og kjærlighet. Og svært grafiske voldsskildringer. Den visuelt storslagne og medrivende fortellingen var inspirert av Jugoslaviakrigenes (1991–1999) brutaliteter, blant annet Srebrenica-massakren. Selv om Myazaki hadde kvaler med å lage en så voldelig barnefilm, skal han ha sagt at han følte på et ansvar for å vise barn hvor grusomme og grådige voksne kan være – og at det bare barn virkelig kan forstå hvor galt det kan være fatt i verden.

Pernille Ekornrud Grøndal

Livsfarlig

Ekstremværet «Dave» traff Agder og Rogaland nå i påska. Statsforvalteren og andre myndigheter advarer folk mot å gå ut. De ber folk holde seg inne, siden faren for å skade seg utendørs er stor. Været har uante og lumske krefter. Dette burde folk i Norge vite, spesielt i disse tider hvor media stadig minner oss på hvor farlig storm, stor bølger og sterkt nedbør kan være. Likevel oppsøker folk problemene. Man vil utfordre naturkreftene, uten å skjønne hva de utsetter seg og andre for. At enkeltpersoner har lyst å leke med livet, er egentlig opp til dem selv. Men deres handling medfører at redningsmannskaper må ut, og disse, som ofte er familiefolk, risikerer sitt eget liv for å redde andre som har utøvd uvettig opptreden. Vi har redningshelikopter, redningsskøyter, dyktige folk i hjelpekorps, yrkesdykkere og mange andre i beredskap nettopp for å redde folk. Disse bør få slippe å risikere sine liv, siden noen bevisst oppsøker og utfordrer naturkreftene. Å bli sugd på havet av en ekstra stor surfebølge er ikke kult. Sjansen for å overleve er liten.

Ole Magnus Rapp

Påske

Fint vêr er overvurdert, og dårleg vêr er veldig undervurdert. Denne påska ser ut til å bli ei av dei dårlegaste på lang tid på Vestlandet, men då er det viktig å hugse på at det ofte går heilt fint å kome seg ut på tur sjølv om det regnar, bles eller er surt og kaldt. Faktisk kan det kome store naturopplevingar ut av det. Og ofte dukkar det opp fine periodar også på dagar som i utgangspunktet er grå og triste. Du må ikkje sjå deg blind på vêrmeldinga. Den skjuler ofte glimt av sol bak dei mørke skyene.

Aleksander Åsnes