«Babylon Berlin» er gjennomsyret av skepsis til opphavelighet og renhet, men lodder ikke dypt i de sjåvinistiske understrømmene.

Skraper i fortidens overflate

KRAKKET: Politietterforsker Gereon Rath (Volker Bruch) står tilbake, etter at panikken har tømt børsen i Berlin i 1929. «Babylon Berlin 3» handler om Weimars økonomiske sammenbrudd og filmkunstens gjennombrudd. FOTO: NRK FrÈdÈric Batier

Den tredje sesongen av «Babylon Berlin» åpner praktisk talt midt under børskrakket i oktober 1929. På innsiden av børsen i hovedstaden har det oppstått et rapsodisk, nesten George Grosz-karikert kaos, hvor løpesedler, børspapirer og krakilske finansfolk dekker både synsfeltet og enhver rømningsvei. Vår mann Gereon Rath (Volker Bruch), den traumeplagede og fortsatt ganske mystiske etterforskeren, står i papirflimmerets midte – desorientert, fremmedgjort og i fåfengt jakt etter en utvei inn i en annerledes og bedre verden. Som i de to forrige sesongene er han både på sporet av byens kriminelle underverden, underjordiske økonomiske komplotter og lumske fascister.

Kultur