DebattLitteratur

Kunsten å feiltolke en forfatter

Vilde Bjerke, artist og forfatter

Jon Rognlien refererer i sin artikkel 28. november til min far André Bjerkes «eksistensielle krise» i 1943, hvor André, ifølge Rognlien, ble «nyfrelst». Krisen han henviser til, var av åndelig art og gikk ut på om materialismen eller Rudolf Steiner hadde rett. Kilden for å si dette er et skjønnlitterært fragment som heter «Terskelens vokter», skrevet av André Bjerke. Det var formulert «til en lege». Men både hovedpersonen og legen er oppdiktet. Vi snakker om et fiksjonsfragment. Utkastet var tenkt som et utviklingsstadium i en skjønnlitterær skriveprosess. Men fragmentet ble liggende uferdig i Bjerkes skrivebordsskuff frem til hans død. Det ble trykket i «Horisont» i Andrés levetid, men det ble med det. Jon Rognlien bruker derimot «Terskelens vokter» som om hovedpersonen i fortellingen er André Bjerke selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Yngvil Grøvdal
Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Lasse Skogvold Isaksen
Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.

Kjell Norman Gulbrandsen