I Klassekampen 27. november har Per Velde en høyst betimelig oppklaring av årsakene til og omstendighetene rundt rivingen av Vendôme-søylen 16. mai 1871. Men den krever noen utfyllende opplysninger som avisas lesere forhåpentlig har interesse av.
Kunsten å feiltolke en forfatter
Jon Rognlien refererer i sin artikkel 28. november til min far André Bjerkes «eksistensielle krise» i 1943, hvor André, ifølge Rognlien, ble «nyfrelst». Krisen han henviser til, var av åndelig art og gikk ut på om materialismen eller Rudolf Steiner hadde rett. Kilden for å si dette er et skjønnlitterært fragment som heter «Terskelens vokter», skrevet av André Bjerke. Det var formulert «til en lege». Men både hovedpersonen og legen er oppdiktet. Vi snakker om et fiksjonsfragment. Utkastet var tenkt som et utviklingsstadium i en skjønnlitterær skriveprosess. Men fragmentet ble liggende uferdig i Bjerkes skrivebordsskuff frem til hans død. Det ble trykket i «Horisont» i Andrés levetid, men det ble med det. Jon Rognlien bruker derimot «Terskelens vokter» som om hovedpersonen i fortellingen er André Bjerke selv.