Intervju

Hun er fri

Holder stenhårdt fast på greia si: Med sin bransjemessige uavhengighet og en visjon hun er tro mot, kan Ane Brun kjøre på.

STRESSFRI RELEASE: Ane Brun synes det er trist med musikerne som gikk glipp av spillejobbene på høstens turné, men for henne har dette slippet vært det mest behagelige så langt. Foto: Siv DolmenSTRESSFRI RELEASE: Ane Brun synes det er trist med musikerne som gikk glipp av spillejobbene på høstens turné, men for henne har dette slippet vært det mest behagelige så langt. Foto: Siv Dolmen

Da Ane Brun sist slapp studioalbum, i 2015, måtte Musikkmagasinets utsendte ta turen til Sverige for å gjøre albumintervju. Men nå som hun fullfører denne høstens doble plateslipp, er det med de symboltunge kulturbyggene Munchmuseet, Operaen og Deichman i synsfeltet at vi sitterpå en benk ved Langkaia og venter på henne. Det er pandemien som har sendt den til vanlig Stockholms-bosatte Brun i selvvalgt eksil i gamlelandet. I mars var hun i Oslo for å feire en bursdag, og ble da like godt værende. Derfor denne intervjumuligheten i Oslo, og det er også derfor vi må vente litt. I dels ukjente bygater har GPS’en sendt henne til et parkeringshus som ikke finnes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.