DebattSharia

Når loven blir ansett som antiislamsk

I Klassekampen 20. november ønsker Ulrika Mårtensson å nyansere min fremstilling av den islamske Hanafi-lovskolen i kronikken jeg skrev om Taliban og kvinners rettigheter. Mitt formål har ikke vært å fremstille Hanafi-skolen som spesielt restriktiv. Snarere har det vært å påpeke – basert på nyere afghansk rettshistorie og politikk – de sannsynlige konsekvensene av to krav som det er godt mulig Taliban vil fremme i fredsforhandlingene. Mårtensson viser til at det fins en lang tradisjon hvor Hanafi-jurister har produsert skrevne lover. Det er helt riktig. Også i Afghanistan har dette blitt gjort de siste hundre årene. Men mange dommere, særlig de med bakgrunn i islamske studier slik som Taliban, har framholdt retten til å gå utover det skrevne lovverket og dømme ut ifra islamsk lov. Så sent som i 2010 stadfestet landets høyesterett at kvinner som «rømmer» hjemmefra skal straffeforfølges fordi de begår en forbrytelse mot sharia, selv om dette ikke er en straffbar handling ifølge lovverket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Samfunnsforsking

Ei felles samtale om samfunnet

Dokke reirar dokke som gaukungar i trastereiret». Den godt vaksne mjølkebonden brukte analogien som ei innleiing til å påpeike eit paradoks i den moderne samfunnsforskinga. «Det er me – folket – som før dokke opp, men sjølve ser dokke ut til å gi f … i våre born». Vel, det var kraftig kost, men me kjente til bonden frå før og viste at ho vanlegvis brukar å nyansere seg etter at ho berre får rast frå seg. Det som plaga bonden var at ho meinte at me, samfunnsforskarane, ikkje lenger samtalar med dei me forskar på og for. Me kjem – nett slik me no gjorde – inn på tunet til ein bonde for å intervjue ho, me brukar ein time eller to av tida hennar, utan at korkje ho eller hennar like får noko tilbake. Og ho har eit poeng her, sjølv om ho er aldri så spissformulert. Ho peikar på eit sentralt paradoks for vår tids samfunnsforsking.

Overgrep

Jo, alle menn

Statsadvokaten i New York gjenåpner etterforskningen mot syv menn som anklages for en gruppevoldtekt på en fest ved Cornell universitet i USA. Offeret ble dopet ned, og deretter gruppevoldtatt av syv menn. «Ikke alle menn» sies det ofte når kvinner åpner seg om overgrep. Da kan de se til Cornell-saken. Under gruppevoldtekten sender de syv voldtektsmennene meldinger i en gruppechat med 57 medlemmer med budskap om «gratis fitte» i overetasjen. Her er det da 57 menn i en gruppechat som enten velger å hype opp overgrepet, spørre om «butikken fortsatt er åpen», eller ikke si noen ting. Så da var det alle menn i gruppechatten, da. La oss se på samfunnet for øvrig.

Afp

Hvem bestemmer?

I Klassekampen torsdag 1. oktober står det om den pågående debatten om AFP i privat sektor. Tilleggspensjonen, som gjennomsnittlig gir 75.000 kr ekstra i året. Nesten én million arbeidstakere i privat sektor er omfattet av tariffavtaler som har AFP i dag. Det er kanskje ikke så rart at de kan bli litt temperatur i en debatt som gjelder så mye penger for så mange mennesker. Men dette handler jo ikke bare om privat sektor.