DebattSharia

Når loven blir ansett som antiislamsk

I Klassekampen 20. november ønsker Ulrika Mårtensson å nyansere min fremstilling av den islamske Hanafi-lovskolen i kronikken jeg skrev om Taliban og kvinners rettigheter. Mitt formål har ikke vært å fremstille Hanafi-skolen som spesielt restriktiv. Snarere har det vært å påpeke – basert på nyere afghansk rettshistorie og politikk – de sannsynlige konsekvensene av to krav som det er godt mulig Taliban vil fremme i fredsforhandlingene. Mårtensson viser til at det fins en lang tradisjon hvor Hanafi-jurister har produsert skrevne lover. Det er helt riktig. Også i Afghanistan har dette blitt gjort de siste hundre årene. Men mange dommere, særlig de med bakgrunn i islamske studier slik som Taliban, har framholdt retten til å gå utover det skrevne lovverket og dømme ut ifra islamsk lov. Så sent som i 2010 stadfestet landets høyesterett at kvinner som «rømmer» hjemmefra skal straffeforfølges fordi de begår en forbrytelse mot sharia, selv om dette ikke er en straffbar handling ifølge lovverket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Harald v (1937-2026)

Til minne om kongen

Du bar en hel nasjon i ditt hjerte. Nå bærer en hel nasjon deg i sitt.

Arkitektur

Aparte arkitektur

Både Bengt Andersen (19. august) og Tor Inge Hjemdal (24. august) reiser spørsmål i Klassekampen om hva er lav arkitektonisk kvalitet. Dette ut fra at flertallet av befolkningen – og arkitekter – mener at lav arkitekturkvalitet er et problem i Norge. Hjemdal avslutter med at vi bør snakke mer om hva vi synes er dårlig, hva slags steder vi ønsker oss og hva vi vil unngå. I de diskusjoner som forhåpentligvis nå kommer, er det særlig ett tema som jeg synes fortjener oppmerksomhet, nemlig stedstilpasning. Etter å ha deltatt i byggebransjen i mange tiår er mitt inntrykk at flertallet av norske arkitekter sterkt prioriterer et mål om at nye bygg først og fremst skal fremstå som nye, moderne og frakoblet eldre omgivelser.

Språk

Kongen er død – leve konjunk­tiven!

Hva har kongen og djevelen til felles? Ikke mye kanskje, bortsett fra konjunktiv. Kong Harald Vs bortgang har blåst liv i et gammelt, innarbeidet uttrykk. Flere medier brukte uttrykket «Kongen er død, leve kongen», anført av Dagbladet, som slo det opp over hele forsiden lørdag 29. august. For en språknerd er det morsomt å se hvordan en nærmest utdødd form som konjunktiv har overlevd i mange stående uttrykk. «Leve kongen» er ikke en infinitiv, selv om formen «leve» sammenfaller med infinitiven «å leve». Men hva uttrykker egentlig konjunktiven i dette tilfellet? Dagbladets fotomontasje illustrerer overgangen fra gammel til ny konge. Formen leve kongen uttrykker med andre ord et ønske eller en bønn.