Klassekampen i åkeren

Norsk landbruk er avhengig av lavtlønnede sesongarbeidere. Hvordan skal de få bedre vilkår?

Thomas Sætre Jakobsen, postdoktor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU28. nov. 2020

RØTNE FORHOLD: Pandemien gjorde 2020 ekstra vanskelig for de mange tusen sesongarbeiderne som hver sommer kommer for å jobbe i jordbruket. Utsiktene til bedring av lønns- og arbeidsvilkår i frukt- og grøntsektoren er dårlige, skriver forfatteren. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning BratlieRØTNE FORHOLD: Pandemien gjorde 2020 ekstra vanskelig for de mange tusen sesongarbeiderne som hver sommer kommer for å jobbe i jordbruket. Utsiktene til bedring av lønns- og arbeidsvilkår i frukt- og grøntsektoren er dårlige, skriver forfatteren. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

Klassekamp handler om anstrengelser for anerkjennelse, fellesskap og resultater. Om årets pandemi i det minste har bidratt til litt mer anerkjennelse for arbeidsmigranters bidrag til norsk matvaresikkerhet, gjenstår det enda arbeid før det gir utslag i lønnsstatistikken til SSB.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.

Markedshensyn har fullstendig overtatt i den politiske styringen av barnevernet.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere seremoniens politiske element – gjestelista.

Både folk flest, pressen og justisministeren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.