DebattMuseum

Tæring i museet

Vibeke Maria Viestad, førstelektor, UIO, Nils Hallvard Korsvoll, førsteamanuensis, UIA og Josephine Munch Rasmussen, postdoktor, UIA

Bendik Wold skriver 31. oktober om hvordan en hærverksaksjon mot kulturhistoriske museer i Berlin har skapt debatt om hva museer er og skal være. Mens gjerningspersonen(e) fremdeles er ukjent spekuleres det i alt fra galskap og konspirasjon til avkolonisering i forsøk på å finne motivet bak angrepet. Oppe i det hele, spør Wold om selve konseptet «museum» står i fare. Han går etter vårt syn ut fra en forståelse av museer og kulturarv som står i veien for å svare på spørsmålet hans. For konseptet «museum» sliter avgjort, men årsaken er snarere en aktualisering av et grunnleggende musealt problem: den betydelige ødeleggelsen av kulturarv som var en forutsetning for at materialet overhode kunne havne i museet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lesing

Men kva skal menn lese?

Pisa-tala uroar. Skolen må skjerpe seg, foreldra må stille opp, mobilen må bort. Gutane skal meistre teksten, og mennene må tilbake til bøkene. Men kven tek ansvar for at dei finn forteljingar som fengjer? Etter tjue år som skrivar i utlandet vart eg lektor i vidaregåande og melde meg inn i Den norske Bokklubben for å lese meg opp på norsk litteratur. Å bli kjend med Nina Lykke og møte att Isabel Allendes gudgitte forteljeevne var to rikdommar eg ikkje ville vore utan. Likevel fekk eg raskt kjensla av at eg som mann ikkje høyrde til målgruppa. Mitt inntrykk var at åtte av ti bøker vende seg mot kvinnelege lesarar.

Pål Aarsæther
Kjønnsforskning

Kjønns­forsk­ningen står sterkt

Jeg er helt enig med Kjersti Ericsson når hun i Klassekampen 10. oktober skriver om den viktige kampen for likestilling i det norske samfunnet. Vi har kommet langt siden 1970, men det betyr ikke at regjeringen bremser arbeidet. Forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv har blitt betydelig styrket de siste årene. Det viser også Forskningsrådet egne tall. Antall forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv er nesten doblet de siste ti årene. Prosjekter med kjønn som hovedproblemstilling har økt enda mer.

Eileen Fugelsnes
Språk

Nynorsk­ef­fekten?

Jeg leste professor Øystein A. Vangsnes sin artikkel «Nynorskeffekten» 7. oktober med interesse. Som stolt halv fjording vil jeg peke på andre faktorer som kan forklare de svært gode skoleresultatene: I statistikker fra da Sogn og Fjordane fortsatt var et fylke, hadde de lavest antall skilsmisser i landet, minst selvmord og blant de aller laveste eller laveste når gjelder rusavhengighet og generell kriminalitet. Kan man ikke bare si at Sogn og Fjordane er en del av landet med relativt harmoniske familier og individer og at dette også gir klare utslag i skoletrivsel og -prestasjoner?.

Knut-Jørgen Plesner