Kulturtirsdag

Den usynlige kanon

Lærebøker øver omfattende innflytelse, men er knapt synlige utenfor skolen. I sin nye utgivelse fyller Egil Børre Johnsen historiske hull.

Kåre Bulie
OLA-OLA: I Thorbjørn Egners to første lesebøker var Ola-Ola en av gjennomgangsfigurene. Egner stod selv for nesten all tekst og alle illustrasjonene. I 2017 gikk bøkene seirende ut av en kåring av de beste norske lærebøkene etter krigen. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET OLA-OLA: I Thorbjørn Egners to første lesebøker var Ola-Ola en av gjennomgangsfigurene. Egner stod selv for nesten all tekst og alle illustrasjonene. I 2017 gikk bøkene seirende ut av en kåring av de beste norske lærebøkene etter krigen. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

Jeg glemmer ikke Ola-Ola Heia, selv om jeg bare så vidt har støtt på navnet hans etter at jeg gikk ut av barneskolen. Bak Ola-Ola stod det kulturelle altmuligmennesket Thorbjørn Egner. Gårdsgutten som etter hvert flyttet til byen, dukket første gang opp i 1942, i «Ola-Ola som alle dyra var så glad i».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Akademia

Norske univer­si­teter får så stor grunn­be­vilgning at de ikke skal trenge å søke om eksterne midler, mener tidligere statsråd Ola Borten Moe.

Kommentar

Vestfossen Kunst­la­bo­ra­to­rium gjør alvor av kultur­livets moteord.

Bøker

Salget av Aschehoug er ennå ikke avgjort. Nå skal det stelles i stand fest i hagen til Drammens­veien 99, kanskje for siste gang.