Jeg glemmer ikke Ola-Ola Heia, selv om jeg bare så vidt har støtt på navnet hans etter at jeg gikk ut av barneskolen. Bak Ola-Ola stod det kulturelle altmuligmennesket Thorbjørn Egner. Gårdsgutten som etter hvert flyttet til byen, dukket første gang opp i 1942, i «Ola-Ola som alle dyra var så glad i».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn



