Beethoven 250

Ludwig gjør Ludwig

Alt til sin tid: Om fornyelse, tolkningstradisjon og instrumentutvikling.

PÅ TOPP I BONN: Nytt veggmaleri av komponisten – og «klaver-spilleren». FOTO: INA FASSBENDER/AFP INA FASSBENDERPÅ TOPP I BONN: Nytt veggmaleri av komponisten – og «klaver-spilleren». FOTO: INA FASSBENDER/AFP INA FASSBENDER

Dersom Beethoven spilte seg selv i dag, og vi ikke visste hvem som satt bak klaviaturet, ville vi sannsynligvis tenkt at pianisten var inkompetent og ikke skjønte poenget med Beethoven. Jeg husker ikke hvem som sa dette, men det er et slående bilde på hvordan såkalt god smak i tolkning av musikk er bundet til tid. Selv om innsikter fra den historiske fremføringspraksisen har sivet inn i hele musikklivet, ville en spillende Beethoven i dag mest sannsynlig virket fremmed, uvant og kanskje til og med smakløs.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.