Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattValg i usa

Lærdommen fra Trump

For fire år siden, 10. november 2016, skrev jeg en tosider i Klassekampen med tittelen over. Hovedtesen fra artikkelen var at der liberale og sosialdemokratiske partier hadde satt alle krefter inn på å stoppe de radikale bevegelsene (Syriza, Podemos, Corbyn, Sanders) som kunne skape entusiasmen for å slå høyrepopulismen, satset de i stedet på en strategi som handlet om å vinne sentrumsvelgere med moderate kandidater i en situasjon der høyresida i stedet la seg stadig lenger til høyre. Det er en strategi som fører til tap.

Om det er noe årets valg har vist, er det at denne analysen ikke var feil. På tross av at han er en ekstremt upopulær president med meningsmålingene mot seg, har Trump klart å mobilisere sine støttespillere til å gjøre noe som i utgangspunktet så ut til å bli et brakvalg for demokratene til å bli et svært tett valg. Sentrumskandidaten Joe Biden har ikke klart å engasjere og få sine sympatisører til å faktisk stemme i samme grad.

Det eneste som gjør at Trump likevel står i fare for å tape, er koronapandemien. Men den avslører samtidig en grunnleggende svakhet med det politiske prosjektet og den politiske strategien hans. I likhet med mange andre høyreradikale politikere (Brasils Bolsonaro er et nærliggende eksempel) fører Trump en retorikk som ofte er relativt frikoblet fra virkeligheten, med sine «alternative fakta» og stadige blanke løgner. Det er ikke uten grunn at han ikke bare har fremprovosert en «Womens march», men også en «March for science». På mange helt sentrale områder fornekter Trump vår beste kunnskap om virkeligheten, og ikke bare det – han forsøker å aktivt bekjempe den ved å forby bruk av og formidling av vitenskapelig kunnskap i ulike deler av det amerikanske statsapparatet – både når det gjelder klimaproblematikken, men også for eksempel bruk av antirasistiske teorier.

Rasismen rammer først og fremst minoritetene, og de bryr Trump seg lite om. Klimaendringene kommer snikende over lang tid og er vanskelige å se, og selv når noen konsekvenser av dem blir håndfaste for amerikanerne som ved skogbranner, finner man ad hoc-forklaringer fra de relativt nøkterne med «dårlig skogvedlikehold fra demokrater» til mer fantasifulle konspirasjonsteorier om at brannene var påsatt av Trumps oppdiktede favorittfiende «Antifa».

«Svakheten til Trump er at det finnes en fysisk virkelighet der ute.»

Svakheten til Trump og hans meningsfeller er at det finnes en fysisk virkelighet der ute, og den lar seg ikke endre av løgner og eventyrfortellinger. Og innimellom kommer den så alt for brått og tydelig fram og slår deg i bakken. Det gjorde koronapandemien.

I løpet av de siste månedene har USA blitt det landet i verden som har vært hardest rammet av koronapandemien, med en president som konstant har forsøkt å nedspille alvorligheten av den, samtidig som han skyldte på Kina. Problemet til Trump er at når så mange amerikanere blir smittet, blir alvorlig syke og dør, så fungerer ikke lenger tom retorikk så godt. USA har nå over 230.000 døde, på andreplass er, ikke tilfeldig, Brasil med 161.000.

For mange amerikanere kjenner nå noen som har blitt syke eller drept av viruset. De kjenner konsekvensene av pandemien på kroppen. Mens luftige løgner og konspirasjonsteorier kan fungere mot økonomiske strukturer folk bare merker indirekte og miljøproblemer som vil bli mer følbare fram i tid, virker de dårlig mot erfaringer folk kan gjøre seg direkte, her og nå. Da avsløres løgneren som det han er, og selv mange amerikanere som har tillit til Trump på andre felt, synes ikke han har håndtert koronapandemien godt.

Derfor kan dette fortsatt se ut til å gå Joe Bidens vei.

Men alle vi som ikke er Joe Biden, og som ønsker å bekjempe de nye høyreradikale bevegelsene, vi bør ikke satse på at det plutselig kommer et naturfenomen som blottstiller virkelighetsfornektelsen. Vi bør faktisk skape et politisk prosjekt som både skaper entusiasme og håp for en bedre framtid for vanlige folk. At det med en storstilt sosial utjevning også fjerner de enorme sosiale ulikhetene som utgjør mye av grunnlaget for ytre høyres vekst, er jo en grei bonus.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Elsparkesykler

Risikoen har gått ned

Skadestatistikken knyttet til elsparkesykler har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Men de absolutte tallene som deles i mediene forteller ikke hele historien. Antall registrerte skader på elsparkesykkel i Oslo har økt – fra rundt 555 i 2023 til over 1.300 i 2025. Det høres dramatisk ut. Men Oslo kommune har også doblet tillatt flåtestørrelse fra 8000 til 16.000 utleiesparkesykler våren 2025. Dobbelt så mange sparkesykler, dobbelt så mange turer. Samtidig kjører langt flere rundt på private elsparkesykler. Spørsmålet er ikke om det totale antallet hendelser har økt, men om risikoen per tur har endret seg.

Forsvar

Byrjinga

Med henvisning til Christian Tybring-Gjeddes artikkel (15. juni) gjentar Arild Rønsen spørsmålet: Hvordan stiller vi oss til å sende våre ungdommer i krigen? Et av de bedre svarene på det spørsmålet står å lese i Solveigs salt i Klassekampen 19. mars 2022). I beste Bertolt Brecht-stil skriver hun: «… alle krigar er best i byrjinga, mens uniformene er reine og kroppane heile. Det bruker dabba av etter kvart, når armar og bein er skotne av og sigeren er like fjern.» Så hvorfor må verden gjennom dette gang på gang? Her kunne man tenkt økonomi, men det har nødvendigvis også en psykologisk forutsetning, og den kommer i neste setning. Der skriver hun: «Men det kjem seg igjen etterpå, når historiene blir fortalde.

Kristendom

En Bibel for klima­krisen?

Jeg ble berørt og beriket av «Sosialistenes guide til Bibelen» av Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug. Boka åpner opp for Jesus som de fattiges frigjører og frelser på en ny og frisk måte. Men jeg finner lite om Jesus som skaper, forsoner og frigjører av hele sitt skaperverk, den Jesus som gråter over oss og med oss fordi vi «koker kloden», og dermed øker lidelsene for fattig og rik, og for naturen. Sammenhengen mellom rikdom, fattigdom og klimaendringer er omtrent slik: De én prosent rikeste i verden slipper ut 75 ganger mer karbon enn de fattigste 50 prosent. Paulus skriver at «de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt.» (1 Tim 6:8-10). Fossilindustriens ledere har kjent til sammenhengen mellom CO₂ og global oppvarming i mer enn 30 år. Likevel bruker Equinor mer enn 90 prosent av sin kapital til svart energi i stedet for grønn energi. Fossilindustrien har gjort oss avhengige av en energiform som ødelegger Guds skaperverk, forsterker ulikhet og nød.