DebattRevidert statsbudsjett

Store, grønne forventninger

Truls Gulowsen, Tale Hungnes, Karoline Andaur, Sigrid Hoddevik Losnegård, Haldis Tjeldflaat Helle (Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, WWF, Natur og Ungdom, Greenpeace)

Denne uken skal revidert statsbudsjett forhandles mellom Arbeiderpartiet og de øvrige rødgrønne partiene. Finansministeren har framstilt det som en teknisk øvelse. Det er det ikke. Etter budsjettenigheten i fjor høst er en rekke miljøgjennomslag blitt svekket eller reversert. Nå blir miljøpartiene bedt om å akseptere dette uten reelle grep for å rette opp. Det er uakseptabelt. Klimaendringene skjer nå, og konsekvensene vil merkes i generasjoner. Dette kan ikke reduseres til en budsjetteknisk øvelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Offentlighet

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Særlig når vi hører meninger vi ikke liker, har vi en tendens til å fremstille motparten i et dårlig lys. Leder i KrFU, Ingrid Olina Hovland, pirket borti småbarnsforeldres relative ambivalens for å sende ettåringer i barnehage. Kanskje hun plaget oss med noe som muligens er litt sant og litt ubehagelig? Når hun så kalte det en «syk kultur», eksploderte det. Jeg tipper Hovland hadde blitt møtt med et skuldertrekk om det hun sa var totalt skivebom. I NRK Debatten noen dager senere utdypet Hovland sine poenger og hevdet at Aps politikk «presser» ettåringene i barnehage. At Ap «presser» er upresis bruk av begrepet, men tolket i beste mening, mener Hovland at familiepolitikken burde vektes mer mot at familiene skal velge selv. I dag har familiene stor grad av valgfrihet, men velferdsordningene dulter sterkt i bestemt retning mot å velge arbeid og barnehage. Hovland definerer familienes valgfrihet på en litt annen måte enn venstresiden.

Lars Kolbeinstveit
Litteratur

Sviket i litte­ra­tur­kri­tikken

Onsdagens Klassekamp har en rekke oppslag om svikt og mangler i bøkenes verden. Gyldendal-sjef Marstein beklager at en Bok 365-kritiker etter å ha skrevet positivt om en Uri-roman senere har uttrykt at hun synes at det er «stilig» at Uri-boka ble nullet. Her lukter Marstein moralisme i innkjøpsutvalget, noe hun vil ha seg frabedt. Slottsgartner Smaaland skriver på neste side en slags alternativ anmeldelse av boka «Hendenes metode» som ble hyllet av Klassekampen-kritiker Jonas Bals 18. april. Denne gode og viktige boka ble heller ikke innkjøpt, uten at det var tema i slottsgartnerens kritikk av Thorstensens «formeninger om fag». De neste sidene vies fadesen med fotballboka fra Cappelen Damm. Her har avisa fått fem forfattere til å istemme indignasjon og bekymring over en hastverkstabbe i en spekulativ KI-utgivelse som inngår i norsk selvgratulasjons-litteratur opp mot Trump-VM. Mest interessant er likevel det neste oppslaget, en mer stillferdig indignasjon fra to litterater som skal «løfte fram sjangerlitteraturen under et seminar på Norsk Litteraturfestival».

Jon Rognlien
Sosiale medier

Jo, alders­grensen skal håndheves

I Klassekampen fremstilles det som om lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier ikke skal håndheves. Dette er feil. Aldersgrensen kommer, og selskapene vil bli ansvarlige for å håndheve den. Denne grensen trengs for å beskyttes barn bedre i det digitale. Vi kan ikke la algoritmene overta barndommen. Arbeidet med aldersgrense for bruk av sosiale medier er høyt prioritert av Arbeiderpartiregjeringen, og vi jobber med å innføre et regelverk som gir mulighet for både alderskontroll og sanksjoner mot tek-giganter som ikke overholder loven. Jeg er den første til å ønske meg at dette kunne gått raskere og deler i aller høyeste grad utålmodigheten, men som regjeringen kommuniserte allerede i april skjer lovarbeidet langs to spor: arbeidet med en egen nasjonal lov om sosiale medier, og arbeidet med innføring av DSA i norsk rett. Disse prosessene henger tett sammen og vil samlet gi et sterkere rom for håndheving av loven. Vi mener det er viktig å stå sammen med våre europeiske naboer for å beskytte barn og unge på nett.

Lene Vågslid